nilsmartin.no

 nilsmartinno 

Hurtigruten

Før 1890. På sommerstid kunne det ta opptil tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest. Om vinteren opptil fem måneder.

Søndag 02.07.1893. DS «Vesteraalen» (540 brt.) (bygd i 1890) fra VDS seilte fra kai ved Brattøra i Trondheim. Kaptein var Richard With.
Lasten var post, passasjerer og ilgods.
Turen gikk via Rørvik, Brønnøy, Sandnessjøen, Bodø, Svolvær, Lødingen, Harstad, Tromsø og Skjervøy før ankomst Hammerfest onsdag 05.07.1893.

Etter 1893. Nå kunne brev sendes på mindre enn syv dager, sommer som vinter.

03.07.1894. DS «Sirius» fra BDS ble satt inn.

De første skipene var dampskip med åpen bro som tidligere hadde gått i lokalruter eller som turistskip.

1894. «Sigurd Jarl».

1895. DS «Erling Jarl» fra NFDS var det første som var spesialbygd for hurtigrutetrafikk.
07.01.1896 Grunnstøtte i Grøtsundet nord for Tromsø, og måtte i dokk for å få reparert propellen.
13.10.1896. Grunnstøtte ved Rolnæsholmen ved Harstad.
17.04.1897. Gikk på et skjær ved Agdenesfjorden.

1898. Skipene ble utstyrt med radiosender.

1900. DS «Astræa».

1905. «Irma».

1905. DS «Lyra» (BDS).

29.06.1908. DS «Erling Jarl» ble oppgradert med ny hovedkjele, skorstein og fokkemast, samt skrogforlengelse på 4,5 m. (737 brt.)

1908. Hurtigruten ble utvidet til Bergen, med avgang annenhver uke.

1909. DS «Richard With» ble levert.

1909. Bergensbanen åpnet. Bergen ble knutepunkt kystruter og for Nordsjøtrafikken.

05.01.1910, kl. 22. DS «Astræa» (BDS) grunnstøtte på Grasskjær ved Stabben fyr, vest for Florø i Sogn og Fjordane.
De 60 passasjerene fikk utdelt livbelte og ble samlet på akterdekket og fraktet i land med lettbåt.
Etterhvert gled skipet ned fra skjæret og sank på 20 favner (1 favn = 1,88 m).

1910. DS «Hera» (1097 brt), bygd i 1889, ble satt inn i som erstatning for «Astræa».

1910. MS «Midnatsol» (BDS) var i drift til 1950.

1912. MS «Polarlys» (1069 brt) (BDS) var i drift til 1952.

1912. MS «Finnmarken» (1119 brt) var raskeste skip med 14,5 knop. I drift til 1956.

Etterhvert ble reisetiden forlenget pga. flere anløpssteder og mer godstransport av ferskfisk til eksport.

1914. Kullprisen var 63 kr/tonn.

1914. «Ryfylke».

1917. Kullprisen var 250 kr/tonn.

01.07.1917. Det økonomiske ansvaret for Hurtigruta ble overtatt av staten.

20.07.1919. «Kong Haakon» fra DSD utvidet hurtigruta til Stavanger.

17.06.1921. «Haakon Jarl» og «Kong Harald» kolliderte ved Utgrunnsflesa utenfor Steigen. 17 omkom.

1921. Dovrebanen ble åpnet og ga betydelig reduksjon i reisetid mellom Østlandet og Nord-Norge.

1922. Hurtigruten ble utvidet til Kirkenes.

1922. Åpningen av en alternativ trase gjennom Risøyrenna.

1924. «Barøy».

15.03.1924. I dårlig vær rente DS «Erling Jarl» i senk motorkutteren MK «Sjøstjernen» utenfor Vardø. To mann omkom.

30.06.1924. Det økonomiske ansvaret ble igjen overtatt av selskapene.

1925. DS «Dronning Maud» ble levert til NFDS. Skipet var et to-klasse skip (tidligere skip hadde tre klasser).

1926. DS «Sanct Svithun» ble levert til DSDS.

06.10.1929. DS «Haakon VII» grunnstøtte på Melsholmen ved Stavenes sør for Florø. 18 omkom.

1930. «Prinsesse Ragnhild» ble levert til NFDS.

1932. DS «Lofoten» ble levert til VDS.

1932. DS «Vesteraalen» ble bygd om til 623 brt.

1933. Skipene fikk isolerte kjøle- og fryserom for fisketransporten.
Radiotelefoni økte sikkerheten.
Etterhvert kom også radiopeileapparat og ekkolodd.

1936. DS «Dronning Maud» ble det første skipet med kabiner med innlagt vann og separat ventilasjonssystem.

1924. Det ble mulig å kjøre fergefritt med bil fra Sør-Norge til Elsfjord sør for Mo i Rana.

1931. Det ble vei fra Elsfjord til Mo i Rana.

18.03.1931. «Hera» grunnstøtte i liten storm ved Havøygavlen utenfor Havøysund med 62 mennesker ombord. 7 omkom.

1936. DS «Nordnorge» (bygd i 1924) ble satt inn i hurtigrutedrift av ODS.

1937. DS «Nordstjernen» ble levert til BDS.

Juni 1937. DS «Prins Olav» (2147 brt.) (NFDS), tidligere britisk kongeskip bygd i 1907, erstattet «Erling Jarl».

1937. Daglige avganger fra Bergen.

1937. Det ble mulig å kjøre bil til Fauske vha. bilferger.

25.09.1937. «Prins Olav» grunnstøtte ved Brønnøysund. Ble trukket av grunnen av bergingsbåten «Parat».

1939. «Ariadne» (bygd i 1930) ble overført til hurtigruten av BDS.

Før 1940. Det var ikke mulig å kjøre bil fra Sør-Norge til og gjennom Nord–Norge. Hurtigruten var eneste reisemåte.

1940. Noen hurtigruteskip ble rekvirert av norske myndigheter og satt inn i troppetransport.

«Prins Olav» ble rekvirert av de norske myndighetene og brukt som troppeskip under mobiliseringen. Gråmalt transporterte hun tropper fra Lofoten til Sørreisa og fra Kirkenes til Gratangen.

23.04.1940. «Sigurd Jarl» ble senket av tyske fly i Vågsæterbukta på Nordmøre.

01.05.1940. «Dronning Maud» som hospitalskip ble senket i Foldvik i Gratangen av tyske fly. 18 omkom.

10.05.1940. «Nordnorge», i tysk tjeneste, ble senket ved Hemnesberget av de britiske destroyerne HMS «Calcutta» og HMS «Zulu».

07.06.1940. «Ariadne» og «Prins Olav» forsøkte å komme seg til Storbritannia.
«Ariadne» ble senket av seks tyske fly utenfor Røst. 8 omkom.
«Prins Olav» ble senket av seks tyske fly utenfor Røst. 1 omkom.
De resterende ble plukket opp av den britiske jageren HMS «Arrow».

23.10.1940. «Prinsesse Ragnhild» ble minesprengt ved Landegode utenfor Bodø. 300 omkom, de fleste tyske soldater.

29.01.1941. DS «Erling Jarl» grunnstøtte. En omkom. Ble hevet og reparert.

05.02.1941. Hurtigruta DS «Ryfylke» ble torpedert og senket av en britisk ubåt ved Stad. Ingen omkom.

04.03.1941. «Mira» ble senket av britisk desgtroyer ved Brettesnes ved Svolvær. 7 omkom.

13.09.1941. «Barøy ble torpedert og senket av britiske fly ved Tranøy fyr i Hamarøy. 112 omkom.

13.09.1941 DS «Richard With» ble torpedert syd av Rolvsøya, utenfor Finnmarkskysten av den britiske ubåten «Tigris». 103 mennesker mistet livet.

17.10.1941. «Vesteraalen ble torpedert av en sovjetisk ubåt ved Nuvsvåg ved Øksfjord, på kysten av Finnmark. 54 omkom.

Etter 1941. Erstatningshurtigruten besto av over 40 mindre og større fartøyer som fiskebåter, ishavskuttere osv, som gikk mellom Tromsø og Finnmark.

Juli 1942. DS «Sigurd Jarl» (2235 brt.) (NFDS) gikk inn i hurtigrutetrafikk.
Skipet hadde store lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene.
November 1942. Skipet ble rekvirert av tyskerne og brukt som velferdsskip for tyske soldater.
September 1944. Levert tilbake til rederiet og gikk i hurtigruten frem til 1960, da hun ble solgt til et kinesisk rederi.
04.11.1947 Grunnstøtte i nærheten av Florø, men kom seg av grunnen ved egen hjelp.
19.08.1950. Grunnstøtte ved Bygdnes i nærheten av Sortland i Vesterålen.

23.02.1943. DS «Erling Jarl» grunnstøtte og sank.

30.09.1943. DS «Sanct Svithun» ble senket av britiske fly på Stadhavet. 55 omkom.

13.02.1944. «Irma» ble torpedert av norske MTBer ved Hestskjær, Hustadvika. 61 omkom.

1942. «Nordnorge» (215 brt.) (bygd 1883), et tidligere svensk lokalruteskip ble kjøpt og ombygd av ODS og skulle settes inn i hurtigruten.
24.03.1944. Skipet ble torpedert av den britiske ubåten HMS «Satyr» ved Stad. 11 omkom.

01.11.1944. Veien over Korgfjellet ble åpnet.
De første brukerne var general Lothar Rendulics slagne Finlandsarme på ca. 300 000 mann, som brukte fire måneder på å passere fjellet.

Etter 1945. Flere steder fikk veiforbindelse. Noen steder fikk flyplass i rimelig nærhet. Dette førte til at passasjertallet på hurtigruten sank.

Høsten 1945. DS «Skjerstad» (NDS) ble satt inn.

1947. Det ble innført en konsesjonsordning for rutefart.

Skipene fikk dieselmotorer og MS foran skipsnavnet.

05.09.1949. MS «Erling Jarl» ble satt i trafikk av NFDS. Oppkalt etter Erling Skakke.

1949. MS «Midnatsol» (BDS).

1950. Mosjøen var Nordlandsbanens nordligste stasjon.

1950. MS «Vesterålen» (VDS).

1950. MS «Sanct Svithun» (DSD).

1951. MS «Nordlys» (BDS).

1952. MS «Håkon Jarl» (NFDS).

1952. MS «Polarlys» (BDS).

September 1953. MS «Barøy» fra ODS kom inn i ruten på midlertidig basis.

1956. MS «Nordstjernen» (BDS) seilte til 2012.

1956. MS «Finnmarken» (VDS).

1956. MS «Ragnvald Jarl» (NFDS).

05.06.1957. «Sigurd Jarl» kolliderte med fraktefartøy «Ueland» i Stigfjorden ved Lurøy. «Ueland» sank raskt og en mann omkom.

08.01.1958. Brann ombord i «Erling Jarl» mens skipet lå til kai i Bodø. 14 mennesker omkom.

1960. MS «Harald Jarl» ble levert til NFDS og erstattet «Sigurd Jarl».

1962. Byggingen av Nordlandsbanen fram til Bodø var fullført.

21.10.1962. «Sanct Svithun» grunnstøtte ved Nordøyan fyr på Folda sør for Rørvik i Vikna i Nord-Trøndelag. 41 omkom.

1964. MS «Lofoten» (VDS).

1964. MS «Kong Olav» (DSD).

1964. MS «Nordnorge», ODS.

1973. Bedre infrastruktur, veier, flyplasser, kortbaneruter og hurtigbåter tok over trafikken fra hurtigruta. Passasjertallet kom under 500 000.

1980. Passasjertallet kom ned mot 275 000.

13.03.1980. «Erling Jarl» grunnstøtte ved Brattholmen lykt i Solund i Ytre Sogn.

Ca. 1982. MS «Midnatsol» (TFDS) hadde lasteluke på siden slik at lossing og lasting ble enklere.

Ca. 1983. MS «Narvik» (ODS) fikk senere utsiktssalong.

1983. MS «Vesterålen» (VDS) fikk senere utsiktssalong.

1985. MS «Erling Jarl» ble solgt til opphugging.

23.05.1990. Stortingsmelding 39 «Om transportstandarden langs kysten fra Bergen til Kirkenes».

02.07.1993. MS «Kong Harald».

1993. MS «Richard With».

02.07.1993. Hurtigrutemuseet i Stokmarknes ble åpnet.

1994. MS «Nordlys».

1996. MS «Polarlys».

1996. MS «Nordkapp».

1997. MS «Nordnorge».

2002. MS «Finnmarken».

13.05.2002. MS «Trollfjord» (16140 brt) ble levert til TFDS.
Lasting og lossing foregår gjennom en lasteport på babord side.
Lasterommet har kapasitet til 45 personbiler.

2003. MS «Midnatsol» (BDS) ble levert med utsiktssalong øverst.

01.03.2006. Hurtigruten Group ASA var en fusjon av TFDS i OVDS, som samtidig skiftet navn til Hurtigruten Group ASA og notert på Oslo Børs.
26.04.2007. Navneenddring til Hurtigruten ASA.

09.05.2007. MS «Trollfjord» gikk på grunn i Svartsundet i Raftsundet nordøst for Svolvær. Små skader.

2009. MS «Spitsbergen».

11.09.2011. MS «Nordlys» fikk slagside under innseiling til Ålesund etter en brann i maskinrommet. To personer omkom og flere skadd.
Årsaken var diesellekkasje pga. tretthetsbrudd i tilførselsrørene til en drivstoffpumpe.

2011. NRK sendte «Hurtigruten minutt for minutt» med MS «Nordnorge» fra Bergen til Kirkenes.   tv.nrk.no.

2014. Hurtigruten anløp disse stedene: Bergen, Florø, Måløy, Torvik, Ålesund, Geiranger (nordgående sommer), Molde, Kristiansund, Trondheim, Rørvik, Brønnøysund, Sandnessjøen, Nesna, Ørnes, Bodø, Stamsund, Svolvær, Stokmarknes, Sortland, Risøyhamn, Harstad, Finnsnes, Tromsø, Skjervøy, Øksfjord, Hammerfest, Havøysund, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø (nordgående) og Kirkenes.

Desember 2014. Det britiske oppkjøpsfondet TDR Capital sikret seg aksjemajoriteten, og selskapet ble tatt av børs.

01.01.2021. Navneendring til Hurtigruten AS og Havila Kystruten AS.
Kystruten mellom Bergen og Kirkenes skal driftes av to operatører, Hurtigruten og Havila.
Havila skal seile med fire skip og Hurtigruten med sju.

01.01.2021. «Havila Capella». LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Castor». LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Polaris». LNG og batteridrift.

01.01.2021. «Havila Pollux». LNG og batteridrift.

2021. MS «Trollfjord» bygges om og pusses opp blir omdøpt til MS «Maud».


Rederier

VDS (Vesteraalens Dampskibsselskab) (fra 1893). (Ble i 1987 fusjonert med ODS til OVDS).

BDS (Det Bergenske Dampskibsselskab) (fra 1894, solgte hurtigruteskipene til TFDS i 1979).

NFDS (Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab) (fra 1898, selskap og skip overtatt av TFDS 1988/1989).

DSD (Det Stavangerske Dampskipsselskap) (fra 1919 til 1978).

NDS (Det Nordlandske Dampskibsselskab) (fra 1945 til 1958).

FFR (Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap) (fra 1988 til 1996) (opprinnelig Finmarkens Amtsrederi stiftet i 1916).

ODS (Ofotens Dampskibsselskab) (stiftet 1912) (fra 1936) siden endret navn flere ganger og er nå Hurtigruten AS.

TFDS (Troms Fylkes Dampskibsselskap, opprinnelig Troms Amts Dampskipsselskap). (fra 1979 ved at skipene til Bergenske ble kjøpt. Innfusjonert i OVDS fra 2006.)

OVDS (Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab), (etablert ved fusjon av VDS og ODS, med ODS som det overtagende selskap som samtidig skiftet navn).


Lenker

hurtigruten.no.

nfk.no Nordland fylkesleksikon.

tv.nrk.no. Filmavisen, nr. 44, 1952.


Ordliste