1618. Tredveårskrigen begynte som en religionskrig mellom katolikker og protestanter om betaling av avlat.
Og endte som et europeisk maktspill om landområder og strategiske posisjoner.
Private topptrente hærer som kunne leies var en ny måte å føre krig på.
Krigen, epidemier og hungersnøder førte til at befolkningen i noen tysktalende småriker ble halvert.
Det tysk-romerske riket
forble politisk og religiøst splittet
i ca. 1500 småland i 222 år etter krigen.
25.10.1648. Tredveårskrigen ble avsluttet i Westfalen.
Protestantene vant over katolikkene.
Frankrike, Sverige og Nederlendene vant over Habsburgdynastiet.
Det ble starten på det moderne Europa med suverene småstater.
Religiøs toleranse ble styrket.
Partene inngikk to fredstraktater.
Disse trakk frem regler
om at stater skulle være likeverdige,
hvordan konflikter skulle løses,
og om beskyttelse av minoriteter.
Forbud mot private hærer.
1815. Wienerkongressen i Østerrike sammenkalt av seierherrene etter revolusjons- og Napoleonskrigene.
1864.
Den første Genévekonvensjonen
handlet om beskyttelse av syke
og sårede under kriger.
1899. Den første Haag-konferansen:
– Folkerettslige regler for krigføring ble vedtatt.
– I tillegg ble den forløperen til at
den internasjonale domstolen i Haag etablert.
1907. Den andre fredskonferansen i Haag.
Reglene fra 1899 ble utvidet.
Flere konvensjoner ble vedtatt,
bla. «Landkrigsreglementet».
1914. Første verdenskrig.
Reglene for krigføring i Haagkonferansene ble overholdt.
Likevel døde over 37 millioner.
Folkeforbundet ble stiftet i direkte tilknytning til Versaillestraktaten.
1919. Versaillestraktaten.
1919, etter 1vk, ble
Folkeforbundet (Nasjonenes Forbund)
ble stiftet for å hindre flere kriger.
– Folkeforbundet var en sammenslutning av stater for fredelig samarbeid og trygging av fred og sikkerhet.
Overfor diktaturstatenes aggressive politikk sto Folkeforbundet maktesløs.
1930-åra. Tyskland, Italia og Japan trådte ut av Folkeforbundet.
1939. Folkeforbundet siste oppgave ble å utstøte Sovjetunionen etter overfallet på Finland.
Under 2vk førte forbundet en anonym tilværelse. ☞ Russland.html
09.08.1941.Atlanterhavserklæringen
ble undertegnet ombord på USS «Augusta».
Det var en samlet plan for fred
og handlet bl.a. om territorieutvidelser, demokrati og handel.
Blant forutsetningene for varig fred
ble nevnt avvæpningen av de aggressive fiendestater,
dernest realiseringen av et system for felles sikkerhet.
26 stater sluttet seg til
og undertegnet samtidig «Erklæringen fra De forente nasjoner»,
hvor de lovet de å hjelpe hverandre
med å vinne krigen og ikke slutte
separatfred med fienden.
11.02.1945. Jalta-konferansen.
Møte mellom Roosevelt, Churchill og Stalin
på den Sovjetiske halvøya Krym i Svartehavet.
Tema var opprettelse av FN.
Andre verdenskrig viste folkerettens begrensninger.
Selv om mange av Haag-reglene ble fulgt
var det tydelig at verden manglet
et system for å håndheve reglene.
Etter krigen ble det for første gang
holdt rettssaker basert på folkerettslige regler;
Nürnbergprosessen.
Den 24.10.1945, etter andre verdenskrig,
ble FN opprettet i San Francisco,
ved at 51 allierte land undertegnet
FN-pakten.
Individets stilling ble styrket på bekostning av nasjonalstatenes.
Utviklingen av menneskerettighetene er et eksempel på dette.
Etterhvert har de aller fleste land (193) sluttet seg til.
De som ikke er med er bl.a:
Taiwan, Tibet, Kosovo, Vest-Sahara,
Palestina og Vatikanstaten.
– Taiwan ønsker å bli medlem,
men vetolandet Kina har blokkert.
– Tibet var selvstendig, men er etter 1950 en provins i Kina.
– Kosovo anerkjennes ikke av vetolandet Russland.
– Vest-Sahara er okkupert av Marokko.
– Palestina har ikke nok støtte.
– Vatikanstaten er allment anerkjent som en selvstendig stat, men har ikke søkt om å bli medlem.
FN-pakten sier at medlemslandene tror på:
– Grunnleggende menneskerettigheter.
– Enkeltmenneskets verdighet og verdi.
– Grunnleggende friheter uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.
– De tror også at alle nasjoner har like rett.
Et av FNs mål er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet
uten at væpnet makt brukes uten at det er i felles interesse.
Sikkerhetsrådet har ansvar for å bevare fred ved å sette makt bak ordene i FN-pakten.
Rådet har har fem faste veto-land: Kina, Russland, Frankrike, Storbritannia og USA.
I tillegg ti medlemmer som rulleres annethvert år.
Sikkerhetsrådet har således deltagere både fra siviliserte vestlige demokratier og regimer som er mindre frie.
Folkeretten betegner rettsregler som gjelder mellom stater i fred og krig.
Brudd på Folkeretten handler om bruk av krig uten autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd.
16.11.1945. Norge ratifiserte pakten.
27.12.1945. Verdensbanken og IMF (Det internasjonale pengefondet) ble godkjent.
10.01.1946.
Den norske utenriksminister
Trygve Lie fra Grorud ble
valgt som FNs første generalsekretær.
En optimistisk og idealistisk begynnelse ble etterhvert preget av verdens to-deling mellom øst og vest.
I norske skolebøker sto det
at han var «den mektigste mannen i verden».
24.01.1946. FN ba om fullstendig avskaffelse av atomvåpen i den aller første resolusjonen.
April 1946. Folkeforbundet ble oppløst.
07.12.1946
FNs emblem med en jordklode omgitt
av to olivengrener ble godkjent.
Olivengrenene symboliserer verdensfred, og jordkloden er FNs arbeidsområde.
1948. Israel ble opprettet og erklært selvstendig stat.
Fra 1949 representerte Taiwan-regjeringen Kina i FN.
Borgerkrigen i Kina hadde ført til at nasjonalistene under ledelse av Chiang Kai Shek,
hadde flyktet til øya Taiwan og etablert en egen nasjon der.
Nasjonalistregimet har alltid vært en nær USA-alliert.
1950. Koreakrigen. FN-styrker ble satt inn.
Kinesiske styrker spilte en hovedrolle i kampen mot FN-styrkene.
01.11.1950. Trygve Lie ble gjenvalgt i FN.
Vanligvis velges generalsekretæren på anbefaling av Sikkerhetsrådet for fem år av gangen, men Sovjetunionen la inn veto pga. generalsekretærens rolle i Koreakrigen.
USA nedla veto mot alle andre kandidater.
Det endte med at kontrakten ble forlenget med tre år.
1951. Flyktningkonvensjonen fra 1951
gir alle flyktninger rett til
å søke beskyttelse mot forfølgelse.
– Refoulement-prinsippet er
forbudet mot å returnere flyktninger til hjemlandet eller til et annet utrygt område hvor de risikerer forfølgelse eller tortur.
18.12.1951. Norge fikk medhold i Den internasjonale domstolen i en tvist med britene om retten til fiske utenfor norskekysten.
1952. FNs hovedkvarter var ferdig.
I 1952 startet USA kommunist-jakt blant amerikanerne i FN-hovedkvarteret.
10.11.1952. Trygve Lie trakk seg i frustrasjon fra embedet i verdens mest umulige stilling.
April 1953. Svensken Dag Hammarskjöld overtok som FNs generalsekretær.
Fra 1953 støttet Sovjetunionen konsekvent arabernes standpunkter.
De la ned veto i Sikkerhetsrådet mot resolusjoner som:
– kritiserte araberstatene.
– og som ikke fordømte Israel.
I avisene kan det se ut som om det kun er Israel og USA som handler i strid med Folkeretten.
Generelt er vedtak i flertalls-demokratier ofte resultatet av hestehandler, ettergivenhet og gammelt og nytt fiendskap.
30.06.1960. Den belgiske kolonien Kongo ble selvstendig stat.
Hammarskjöld hadde gitt ordre om en militær FN-operasjon for å støtte Kongos regjering mot opprørere i Katanga.
18.09.1961. Hammarskjöld var på vei til et møte med Moise Tshombe, presidenten i Katanga-provinsen i Kongo.
Flyet, en Douglas DC-6, styrtet. Hammarskjöld omkom.
Dag Hammarskjöld fikk Nobels fredspris for arbeidet, post mortem.
1967. President Nasser jaget FN-styrkene ut og blokkerte Tiranstredet.
U Thant rettet seg etter kravet uten å bringe saken frem for generalforsamlingen.
Arabernes stemme (Sawt al-Arab):
«Dagen i dag finnes det ikke lenger en internasjonal krisestyrke for å beskytte Israel.
Vi skal ikke lenger vise tålmodighet.
Vi skal ikke lenger klage til FN om Israel.
Den eneste metoden vi skal bruke mot Israel, er total krig,
som vil resultere i utryddelsen av sionistisk tilstedeværelse.»
USA og Europa toet sine hender og overlot Israel til sin egen skjebne.
05.06.1967. Seksdagerskrigen mellom Israel, Egypt, Jordan og Syria.
– Israel okkuperte, Gazastripen, Deler av Sinai-halvøya, Vestbredden fra Jordan, Øst-Jerusalem fra Jordan, Golanhøydene fra Syria.
20.08.1968. Tsjekkoslovakia ble invadert av Sovjet.
FNs sikkerhetsråd grep inn, men ble stanset av sovjetisk veto.
1971. Etter en avstemning ble Folkerepublikken Kinas regjering i Beijing anerkjent i FN.
Taiwan ble kastet ut av FN og setet overført til Kina.
1971. Bangladesh ble opprettet etter krig mellom India og Pakistan.
Stormaktene støttet forskjellige sider i konflikten.
FNs sikkerhetsråd klarte ikke komme til enighet.
1972. Kurt Waldheim fra Østerrike ble generalsekretær.
1979. Afghanistan ble invadert av Sovjet.
Ingen enighet pga. sovjetisk veto i Sikkerhetsrådet.
Saken ble overført til FNs generalforsamling som krevde umiddelbar tilbaketrekning fra Afghanistan.
Sovjet begynte ikke tilbaketrekningen før i 1988.
1997. Kofi Annan fra Ghana ble generalsekretær.
Boutros Boutros-Ghali ønsket gjenvalg, men ble stanset av amerikansk veto.
1998. Krigen i Kongo. Over fem millioner mennesker mistet livet.
1998. FNs fredsbevarende styrker ble tildelt Nobels fredspris.
Senere er styrkene anklaget for seksuelle overgrep, blant annet voldtekt av barn.
1998–2003. Gro Harlem Brundtland ledet WHO.
Fra 2001 til 2002. Norge var med i sikkerhetsrådet.
2001. Afganistan. FNs sikkerhetsråd hevet sanksjonene.
ISAF (International Security Assistance Force) en internasjonal sikkerhetsstyrke med FN-mandat under ledelse av NATO ble opprettet.
2003. Irak. USA hevdet at kravene fra FNs resolusjon 1441 ikke var oppfylt.
Det var «solide bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen».
Omstendighetene skapte splid i FN.
Noen støttet krig, mens andre ville avvente våpeninspektørenes konklusjon.
Uenighetene var så store at Sikkerhetsrådet ikke klarte å enes om en beslutning.
Den USA-ledede koalisjonen gikk til krig mot Irak uten godkjenning fra FN.
2006. Ban Ki-moon fra Sør-Korea ble generalsekretær.
2007. Klimapanelet (IPCC) fikk fredsprisen sammen med Al Gore.
Bakgrunnen var innsatsen for å sette i gang tiltak mot klimaendringer.
2010. Et uavhengig råd gransket IPCC-klimapanelet etter anklager om feil i rapporten om global oppvarming.
– Dårlig ledelse.
– Mange feil pga. dårlig fagfellevurdering, (f.eks. Himalaya-feilen).
– Personlige interesser som følge av dårlig etikk.
– Treghet ifbm. avsløringer og kritikk.
– Panelet er lite rustet til å tåle offentlighetens mikroskop.
– FNs klimapanel må tilpasses en ny tid.
Norge er bare eksekutør av «verdenssamfunnets» vilje,
og har verken kapasitet,
kompetanse og politisk tyngde
til å være noe mer og annet.
Går det galt er det derfor ikke deres skyld.
For hvem kan skylde på lammet,
som bare følger etter ledesauene?
Hvorfor var analysen av Den arabiske våren feil?
Hvorfor ble Libyas statshistorie oversett?
Hvordan kunne man gå inn for regimeendring
og kamp for menneskerettighetene
når det allerede var åpenbart
at de kreftene man tok del i hadde helt andre mål?
Skal norske politikere bare «stole på» sine allierte,
dvs. slutte å være et selvstendig stat som krigførende land?
29.03.2011. Libya-bombing.
588 norske bomber ble sluppet over Libya.
Den 20.09.2015, ble Saudi-Arabias Faisal bin Hassan Trad utnevnt til ny leder av FNs menneskerettighetsråd.
Hvordan kan man forsvare at et av verdens verste og undertrykkende regimer skal besitte en ledende posisjon innen dette organet?
Attpåtil det som skal opprettholde de rettigheter som regimet selv er størst motstander av!
De fire andre personene i panelet Saudi Arabia nå skal lede kommer fra Chile, Algerie, Litauen og Hellas.
Ingen av dem er sterk motvekt til en leder fra Saudi Arabia.
Oljepenger og politikk kan ha trumfet menneskerettigheter i utnevnelsen.
Saudi-Arabia har verdens verste rulleblad på områdene religionsfrihet og kvinners rettigheter.
2016. Konflikten i Syria har vist hvor handlingslammet FN og Sikkerhetsrådet er når det gjelder å skape fred.
Stormaktenes mulighet til å legge ned veto mot forslag de ikke liker, har så langt stoppet alle forsøk på en fredelig løsning.
2016. Andre blodige konflikter, dels med innblanding fra andre stater: Jemen, Sør-Sudan og Libya.
2016. Flyktningkriser. 60 millioner mennesker er flyktninger eller som internt fordrevne i eget land.
2016. Nord-Korea. Atomprogrammet fortsatte til tross for at Sikkerhetsrådet enstemmig skjerpet sanksjonene.
2018.
FNs migrasjons- og flyktningplattform ble vedtatt.
2017. António Guterres (67), Portugals tidligere statsminister, ble generalsekretær.
2017.
Trump kalte FN-organisasjonen for
«en klubb for folk som liker
å prate og kose seg».
17.06.2020.
Norge ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd
etter avstemning i FNs hovedforsamling.
2027.
Sittende generalsekretær, Antonio Guterres,
gir seg ved årsskiftet
etter å ha sittet i to femårsperioder,
som er det lengste man kan ha embetet.
I Norge blir man fra barnsben av opplært til å se på FN som et fantastisk organ
som sikrer fred og skaper kommunikasjon mellom land rundtom i verden.
FN sees på som en garantist for fred og frihet.
Man har FN-dag, lager plansjer, synger sanger med mer.
– Men en stor andel av FNs medlemsland er udemokratiske med totalitære regimer.
FN er dermed ikke en organisasjon som entydig kan sies
å være en forkjemper for demokratiske og frihetlige verdier.
– FN fremstår mer som en organisasjon med et utvannet og relativistisk moralsk fundament,
som fører til handlingslammelse som er demonstrert mange ganger.
– I stedet for å basere sine beslutninger og standpunkter, på entydige og moralske prinsipper, taes beslutningene på grunnlag av flertallsavgjørelser.
Undertrykkende regimer utgjør en god del av stemmene.
– Dette svekker gyldigheten til FNs beslutningsprosesser.
– Når man ser på praksis og resultater, (og mindre på intensjoner), kan det se ut som om FNs har et mangelfullt moralsk og prinsipielt grunnlag.
Bør vi ikke slutte med å støtte opp om FN og heller melde Norge ut?
Norge er en av de mest
konserverende kreftene
for å bevare dagens FN.
– De snakker om å reformere FN.
Men de putter like mye penger
inn i alle FN-organisasjoner,
enten de leverer eller ikke.
Da skjønner alle budskapet,
vi er ikke opptatt av reform.
FN er i en trippelkrise:
– Normativ krise.
– Økonomisk krise.
– Institusjonell krise.
Det er nødvendig med reformer.
[nrk.no]
Det er nominert sju kandidater til toppjobben i FN.
Den sist nominerte er
Lana Nusseibeh, tidligere FN-ambassadør fra De forente arabiske emirater.
Hun ønsker å få organisasjonen til å «handle raskere og med mer kraft» for å oppnå konkrete resultater.
I en prøveavstemning
opplevde samtlige kandidater
at minst to land la ned veto mot dem.
Ingen kan bli generalsekretær
dersom det legges ned veto i den endelige avstemningen.
Senegals tidligere president Macky Sall
trakk sitt kandidatur
etter prøveavstemningen.
Av de andre nominerte er
Rebeca Grynspan fra Costa Rica
og Carolyn Rodrigues-Birkett fra Guyana
favoritter til å lede FN de kommende årene.
2027.
Det blir valgt en ny generalsekretær,
etter den mest inkompetente i FNs historie.
Kanskje blir det en anledning
for Norge å ta en rolle
i å bidra til at FN blir mer effektiv
og at pengene blir brukt
på en annen og bedre måte.
Flere FN-organisasjoner bør nedlegges.
Andre trenger dype reformasjoner.
Atlanterhavserklæringen
var en samlet plan for fred
og handlet bl.a. om territorieutvidelser,
demokrati og handel.
Blant forutsetningene for varig fred
ble nevnt avvæpningen av
de aggressive fiendestatene;
dernest realiseringen av et system
for felles sikkerhet.
09.08.1941. Atlanterhavserklæringen
ble undertegnet av Churchill og Roosevelt
ombord på USS «Augusta».
14.08.1941. Atlanterhavserklæringen
ble sendt ut av Churchill og Roosevelt.
01.01.1942. 26 stater ga sin tilslutning til Atlanterhavserklæringen og undertegnet samtidig «Erklæringen fra De forente nasjoner»,
hvor de lovet de å hjelpe hverandre med å vinne krigen
og ikke slutte separatfred med fienden.
04-11.02.1945. Jalta-konferansen. Møte mellom Roosevelt, Churchill og Stalin
på den Sovjetiske halvøya Krym i Svartehavet.
Tema var opprettelse av FN.
26.06.1945. San Fransisco konferansen.
FN-pakten ble underskrevet av femti-en land.
24.10.1945. FN ble offisielt opprettet.
FN-charteret trådte i kraft.
FN har i dag 193 medlemsland,
og av disse er omtrent 130 utviklingsland,
som nærmest opptrer som én blokk
når det gjelder å fremme egne interesser.
Mange av disse landene er i Afrika,
men gruppen inkluderer også de 57 land
som er med i
OIC. OIC
har vedtatt sin egen menneskerettighetserklæring (Kairo-erklæringen),
som kort sagt sier at enhver menneskerettighet er underordnet Allah,
dvs. sharia er overordnet alle andre rettigheter.
FNs menneskerettighetsråd –
UN human rights panel.
er en instans
som skal jobbe for og sikre
menneskerettigheter verden rundt.
F.eks. Rettigheter som historisk omhandler:
– rettsprinsippet (uskyldig inntil det motsatte er bevist),
– religionsfrihet,
– ytringsfrihet osv.
Panelet består av fem representater som velger FNs spesial-rapportører
om forhold i enkeltland og på bestemte saksfelt,
slik som religionsfrihet og ytringsfrihet.
Den 20.09.2015, ble Saudi-Arabias Faisal bin Hassan Trad
utnevnt til ny leder av FNs menneskerettighetsråd.
Overfor diktaturstatenes
aggressive politikk sto
Folkeforbundet maktesløst.
Folkeforbundet –
Nasjonenes Forbund (League of Nations)
var en sammenslutning av stater
for fredelig samarbeid og trygging
av fred og sikkerhet.
25.01.1919.
Stiftet av seierherrene etter 1. verdenskrig
i direkte tilknytning til Versaillestraktaten.
Hele 32 allierte stater og 13 nøytrale land,
inkludert Norge, sluttet seg til.
De viktigste oppgavene, nedrustning og trygging av fred,
kunne Folkeforbundet ikke løse.
I 1930-åra trådte Tyskland, Italia og Japan ut.
Organisasjonens siste oppgave ble å utstøte Sovjetunionen
etter overfallet på Finland høsten 1939.
Før 1940. Folkeforbundet sto maktesløst
overfor diktaturstatenes stadig
mer aggressive politikk.
Under 2. verdenskrig førte forbundet en helt anonym tilværelse. Folkeforbundet ble så oppløst i april 1946.
«Folkeretten» er et fint navn
som settes på det FN
til enhver tid mener.
Folkeretten –
betegner rettsregler som gjelder mellom stater i fred og krig.
Brudd på Folkeretten handler om bruk av krig uten autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd.
1899. Den første Haag-konferansen vedtok folkerettslige regler for krigføring.
Andre verdenskrig viste folkerettens begrensninger.
Selv om mange av Haag-reglene ble fulgt var det tydelig at verden manglet et system for å håndheve reglene.
Etter krigen ble det for første gang holdt rettssaker basert på folkerettslige regler; Nürnbergprosessen.
Fra 1953 støttet Sovjetunionen konsekvent arabernes standpunkter.
De la ned veto i Sikkerhetsrådet mot resolusjoner som:
– kritiserte araberstatene.
– og som ikke fordømte Israel.
I avisene kan det se ut som om det kun er Israel og USA som handler i strid med Folkeretten.
Generelt er vedtak i flertalls-demokratier ofte resultatet av hestehandler, ettergivenhet og gammelt og nytt fiendskap.
«Folkeretten» er et fint navn
som settes på det som FN
til enhver tid måtte mene.
Kairo-erklæringen –
OIC har vedtatt sin egen menneskerettighetserklæring,
som kort sagt sier at enhver menneskerettighet er underordnet Allah,
dvs. sharia er overordnet alle andre rettigheter.
Menneskerettigheter –
definerer noe alle mennesker, uten unntak, har krav på.
Dette gjelder for ytringsfrihet og privatliv like mye som for bolig, mat, utdanning og helsetjenester.
Det er statene som har det primære ansvaret for å sikre at menneskerettighetene blir realisert.
Dette ivaretas gjennom å la være å begå handlinger
som bryter rettighetene (f.eks. tortur eller tvangsutkastelser)
og gjennom å gjøre det som er mulig for å realisere dem aktivt,
(f.eks. gjennom å legge til rette for en uavhengig presse,
mulighet til deltakelse i valg
eller tilstrekkelig helsetilbud).
OIC
har vedtatt sin egen menneskerettighetserklæring (Kairo-erklæringen),
som kort sagt sier at enhver menneskerettighet er underordnet Allah,
dvs. sharia er overordnet alle andre rettigheter.
Fem land er faste med vetorett:
USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike.
I tillegg ti land som velges inn for toårsperioder.
Sikkerhetsrådet har således deltagere
fra både siviliserte vestlige demokratier
og regimer som er mindre frie.
Sikkerhetsrådets hovedansvar
er å bevare internasjonal fred og sikkerhet i verden.
Om det oppstår konflikter,
skal rådet forhindre at det eskalerer til væpnet konflikt.
Enten gjennom forhandlinger,
ved å sende inn fredsbevarende styrker
eller i ytterste konsekvens
bestemme at det skal brukes militær makt.
Sikkerhetsrådet har ansvar for å bevare fred ved å sette makt bak ordene i FN-pakten.
Folkeretten er rettsregler
som gjelder mellom stater i fred og krig.
Brudd på Folkeretten handler om bruk av krig
uten autorisasjon fra FNs Sikkerhetsråd.
Historikk:
Fra 1953 støttet Sovjetunionen konsekvent arabernes standpunkter.
Generelt er vedtak i flertalls-demokratier
er ofte resultatet av hestehandler,
ettergivenhet og gammelt og nytt fiendskap.
1979. Afghanistan ble invadert av Sovjet.
Fra 2001 til 2002. Norge var med i sikkerhetsrådet.
2003. Irak.
Den USA-ledede koalisjonen gikk til krig mot Irak uten godkjenning fra FN.
2011. Sikkerhetsrådet «enstemmig» gikk inn for Libya-aksjonen,
og underslår dermed at
Kina, Russland, Tyskland, India og Brasil stemte avholdende.
Situasjonsforståelsen var:
Gaddafis hær mot uskyldige, sivile i Benghazi,
der de gode humanitære intervensjonistene
sto mot ondskapen.
29.03.2011.
Stortingsvedtaket om norsk bombing av Libya.
588 norske bomber ble sluppet over Libya.
2016.
Syria-konflikten har vist
hvor handlingslammet FNs Sikkerhetsråd er
når det gjelder å skape fred.
Stormaktenes mulighet til
å legge ned veto mot forslag de ikke liker,
har så langt stoppet alle forsøk
på en fredelig løsning.
2016. Nord-Korea.
Atomprogrammet fortsatte til tross for
at Sikkerhetsrådet enstemmig skjerpet sanksjonene.
17.06.2020.
Norge ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd
etter avstemning i FNs hovedforsamling.
Tre land kjempet om to plasser.
Norge (130 stemmer) og Irland (128 stemmer) ble valgt inn,
mens Canada ikke kom med.
Trotskij –
ble utvist fra Sovjetunionen og fikk asyl i Norge.
1935.Trotskij-affæren. Trotskij
var blitt ekskludert og utvist fra Sovjetunionen pga. opposisjon mot Stalin og fikk asyl i Norge.
Etter to år i Norge ble justisministeren ansvarlig for å internere og utvise
Trotskij
etter sovjetisk påtrykk.
Trotskij dro til Mexico, der han i 1940 ble slått i hjel med en isøks av en sovjetisk agent.
Trygve Lie –
ble De forente nasjoners første generalsekretær.
Den 16.07.1896 ble Trygve Halvdan Lie
født på Grünerløkka i Kristiania (Oslo).
Seks år gammel flyttet familien til Grorud i Østre Aker,
som på denne tiden var i rask industriell vekst.
(Tekstilfabrikk. Steinbrudd. Dobbeltspor Kristiania-Lillestrøm.)
Trygve gikk på Rommiskolen (Gamle Rommen skole) og Grorud skole.
Moren Hulda drev kafé og pensjonat på Elverhøy i Grorudveien 52.
Trygve var med i Grorud IL.
Det ble bl.a. bygd fotballbane, skøytebane, tennisbane og Rannkollen skibakke.
Etter artium i 1914 fullførte han jusstudier i 1919 og ble sekretær i Arbeiderpartiet.
1919. Juristutdanning. Cand.jur.
1919. Sekretær i Arbeiderpartiet 1919–22.
08.11.1921.
Gift med kaféinnehaver Hjørdis Jørgensen (1900-1960).
De fikk tre barn: Sissel, Guri og Mette.
1922. Juridisk konsulent for LO til 1935.
(Folldalskonflikten.
Menstadkonflikten.
Arbeidstvistloven.
Hovedavtalen LO/NAF.
Tukthusloven.)
I 1924 skiftet Kristiania navn til Oslo.
1929. Folldalskonflikten.
1931. Menstadkonflikten.
20.03.1935. Ble justisminister i arbeiderpartiregjeringen til 1939.
01.10.1939. Handels- og forsyningsminister i arbeiderpartiregjeringen.
Etter 09.04.1940 flyktet Trygve Lie
sammen med den øvrige regjeringen,
via Gudbrandsdalen, Dovre, Molde, Tromsø og til London.
Ved Hagevollen på Dovre var regjeringen nær ved å bli tatt til fange.
Lederen for det norske kompaniet, Eiliv Austlid,
falt etter storming av den tyske stillingen.
I november 1940 ble Trygve Lie utenriksminister i London-regjeringen.
I november 1940 ble han utenriksminister i Gerhardsens regjering.
10.01.1946.
Den norske utenriksminister Trygve Lie
fra Grorud ble valgt som FNs første generalsekretær.
En optimistisk og idealistisk begynnelse ble etterhvert preget av verdens to-deling mellom øst og vest.
I norske skolebøker sto det at han var «den mektigste mannen i verden».
1948. Israel ble opprettet.
1949. Taiwan-regjeringen representerte Kina i FN.
1950. Koreakrigen. FN-styrker ble satt inn.
01.11.1950. Trygve Lie ble gjenvalgt.
Vanligvis velges generalsekretæren
på anbefaling av Sikkerhetsrådet
for fem år av gangen,
men Sovjetunionen la inn veto.
USA nedla veto mot alle andre kandidater.
Det endte med at kontrakten ble forlenget med tre år.
18.12.1951. Norge fikk medhold i Den internasjonale domstolen i en tvist med britene om retten til fiske utenfor norskekysten.
1952. FNs hovedkvarter var ferdig.
I 1952 startet USA kommunist-jakt blant amerikanerne i FN-hovedkvarteret.
Den 10.11.1952 trakk Trygve Lie seg i frustrasjon fra embetet i verdens mest umulige stilling.
April 1953 overtok Dag Hammarskjöld som FNs generalsekretær.
1953. Etter hjemkomsten ble Lie Fylkesmann i Oslo og Akershus (1955), Industriminister (1963), Handelsminister (1964).
Han flyttet fra Furuset til toppen av høyblokka Punkthuset på Hoff på vestkanten.
1955. Fylkesmann i Oslo og Akershus til 1963.
Sommeren 1963. Kings Bay-ulykken.
1963. Industriminister til 1964.
1964. Handelsminister til 1965.
Den 30.12.1968 døde Trygve Lie av hjertesvikt 72 år gammel på juleferie på Geilo i Buskerud.
Gravlagt på Grorud kirkegård.
1994. Statue ble avduket på Trygve Lies plass på Furuset senter i Oslo.
I noen tilfeller
er det billigere
å frakte pakker
fra Kina, enn
internt i Norge.
Asiatiske nettbutikker
gjør god butikk på å tilby
gratis frakt, mens kunder
av norske nettbutikker må
ta høyde for porto eller
avgifter til transportselskaper.
Det er billigere
å sende f.eks.
faktura pr. epost
til Polen, og få et
firma til å skrive
dem ut der, legge
dem i konvolutter
og så poste dem
tilbake til Norge,
– enn å sende med
posten direkte i Norge.
– Porto: UPU fastsetter maksprisen for å levere ut brevpost og rekommanderte brev på inntil to kilo i alle verdens land.
Systemet er laget for at folk i «u-land» skal ha råd til å sende dokumenter.
Disse landene får lavere priser.
Avisen skriver at mange tidligere «u-land»
er blitt industrialisert, men regnes fortsatt som «u-land» av UPU.
Resultatet er at i enkelte tilfeller
er billigere frakt fra Kina enn internt i Norge.
F.eks. kan en trehundregrams pakke koste 8 kr fra Kina.
Internt i Norge kan samme pakke koste 27 kr.