3000 fvt. I stein- og bronsealderen var sola sentral i religionen.
Man trodde at solen ble transportert på skip trukket av en fisk om morgenen, av en hest om dagen og om kvelden overtok en slange som trakk en en mørk sol på et nattskip i underverdenen under en flat jord.
I Norge trodde man at jotunsønnen Dag
kjørte med hesten Skinfakse over himmelen om dagen for å bringe lys.
Sol kjørte etter Dag med solen i en vogn trukket av en hest.
Juletre og julegaver
er en skikk som
stammer fra hetittene!
Det ser ut til at
juletreet, julenissen, julegavene,
julekakene og juleønskene,
bygger på en nesten fire tusen år gammel tradisjon.
Og at det viser seg en opprinnelig «hedensk» skikk,
som har sammenheng med fortellingen
om solens kretsløp og andre naturfenomener.
Siden er den blitt bevart i folket,
og etterhvert sluttet seg til de kristne juleskikker.
2000 fvt.Hetittene hadde gjort den riktige iakttagelsen,
at i desember sank solen dag for dag
lenger og lenger ned mot horisonten,
og den 22de desember,
altså ved juletid, sto den på det laveste.
Da ble prestene redde for at solen skulle synke enda lavere
og til slutt helt forsvinne og aldri mer komme tilbake,
slik at alt liv på jorden måtte dø,
og derfor laget de besvergelser for å gjøre de vrede gudene blide igjen.
De håpet at besvergelsene kunne hindre at Solguden forsvant.
Den eldste «julefortellingen».
Telepinus, kulturens gud,
var forarget og forsvant inn i det ukjente.
Alle, til og med gudene, holdt på å fryse i hjel.
Da sendte gudenes konge den ene guden etter den andre
for å finne Telepinus, men til ingen nytte.
Også ørnen lette etter ham, men forgjeves.
Gåten ble løst av en bi,
som traff på Telepinus og stakk ham.
Tåke-gudinnen utførte besvergelser
som mildnet hans vrede,
og han vendte tilbake til jorden.
Idet Telepinus vendte tilbake,
bragte han liv til alt som var visnet;
for han er guden som verner om vegetasjonen.
Telepinus fikk godhet for kongen og dronningen
og ville gi dem liv og kraft for fremtiden.
Det ble satt fram
et eviggrønt tre for Telepinus.
På treet ble det hengt et saueskinn,
og det ble lagt fram gaver;
sauefett, korn, buskap og vin, okser og sauer.
Der ble det også lagt fram et langt liv og stort avkom,
lammets stille breking, hell og lykke og overflod.
Kilde:
Carl Grimberg, Menneskenes liv og historie, bind 2,
«Den eldste julefortellingen», side 142
🔗(bokhylla.no / Nasjonalbiblioteket)
1300 fvt. Mitra-feiring i hinduismen.
Mitra var en solgud født 25 desember.
卐 Svastikaen, et likarmet høyrevinklet hakekors,
var et symbol for Mitra og solen.
Hakekorset har trolig enda eldre opprinnelse for 2500 fvt. i Indusdalen i dagens Pakistan.
Det fantes også en sauvastika 卍 med motsatt vinkling.
⨁ Solkors er trolig verdens eldste og mest utbredte symbol.
Det har sannsynligvis hatt varierende symbolisering i forskjellige kulturer og tidsaldre, bl.a. kan det ha representert de fire årstidene.
På 1000-tallet var det et symbol på Olav den hellige.
Under krigen var det symbol for Nasjonal Samling.
Idag inngår et hjulkors i Ibestads kommunevåpen.
Perserne (Mithra) og senere romerne (Mithras) hadde også Mitra-guden i litt andre varianter.
1000 fvt. David levde 26 eller 41 generasjoner før Josef.
497 fvt. Saturnalia-feiringen i Roma ble innstiftet.
Den ble feiret fra 17de til 24de desember
for å ære landbruksguden Saturn.
Den ble feiret med tente lys, festmåltid,
gaver, nøtter, dadler og fiken,
pepperkakemenn og mandel i grøten.
46 fvt. Julius Cæsar etablerte den julianske kalenderen.
Vintersolverv i Europa ble fastsatt til den 25te desember;
noe som stemte godt med virkeligheten.
Det er uvisst hvorfor nyttår ble lagt til første januar.
Det julianske året var 365,25 døgn
og det naturlige året var 365,2421875 døgn.
Pga. unøyaktigheten flyttet datoen seg
tre dager for hvert fjerde århundre.
År 6 og 7 fvt. Det var det flere sjeldne sammenstillinger
av Jupiter, Saturn og Mars.
I 5 fvt. var en komet synlig i 70 dager.
Lysstyrken var sterkere enn planetsammenstillingene,
og den beveget seg fra nord til sør med et par grader pr. dag.
25.12.05 fvt. Jesus ble født Betlehem i Judea, mens Kong Herodes levde.
Datoen var ganske nøyaktig på vintersolverv.
Hyrdene levde ute på markene om natten og voktet over sauene. [Lukas 2:8]
Det var trolig kaldt for hyrdene.
De jødiske månedene «kislev» og «tebet» var regnfulle og kalde vintermåneder i november/desember/januar.
Vanligvis holdt gjeterne til innendørs med dyrene om natten på den årstiden.
4 fvt. Kong Herodes døde.
2 fvt. = År -1 (astronomisk).
1 fvt. = År 0.
År 0. Tidsregningen begynte.
– År null eksisterte ikke på den tiden.
– Og det gjorde heller ikke tallet null.
Det kom først på 1100-tallet.
– Tidsregningen gikk fra 1 fvt. til 1 evt.
slik at år 0 i astronomisk forstand = 1 fvt.
(De som feiret år to tusen, feiret ett år for tidlig.)
År 0 = 1 evt.
25.12.0001. Jesus ble offisielt født i dette året på vintersolvervsdagen.
År 4. Kvirinius ble landshøvding i Syria noen år etter at Herodes døde.
År 6. Folketelling.
Opplysningene skulle trolig brukes til utskrivning av skatter og innkalling til militærtjeneste.
Maria og Josef vandret 15 mil vinterstid fra Nazaret til Josefs fødeby Betlehem og kong Davids hjemby,
hvor skriftene sa at den kommende hersker skulle bli født. [Mika 5:2]
År 6. Jesus ble født under den første folketellingen i Judea. [Lukas 2:8]
Før 200. Jesus fødselsdag ble satt til 25te desember
pga. at det var ni måneder siden påske,
og at profeter dør på sin unnfangelsesdag.
200-tallet.
Sol Invictus-dyrkningen begynte under keiser Aurelius Antoninus Augustus.
(Også kjent som Elagabalus og Heliogabalus.)
Den ubeseirede sol var solguden i den senromerske statsreligionen.
Solen var ubeseiret til tross for at dagene frem til da var blitt kortere og kortere, for nå snudde det.
Tittelen Sol Invictus muliggjorde feiring av flere solguddommer samme dagen.
Mange romere dyrket Sol Invictus parallelt med Kristus. Andre så kristendommen som en fortsettelse av den urgamle Sol-kultusen.
313.
Konstantin I innførte religionsfrihet.
Kristendommen ble legalisert med full likestilling ift. den gamle troen.
323. Keiser Konstantin II flyttet ukens hviledag fra lørdag til søndagen (solens dag).
De tidligere gudene Jupiter og Mars forsvant.
I stedet ble solguden videreført og kombinert med kristendommen.
Konstantin II bygde en basilika på Vatikan-fjellet med en mosaikk som viser Kristus som Sol Invictus, kjørende en vogn iført en flyvende kappe, og en strålende glorie bak hodet.
Mange trodde at Solen var den Kristne guden.
Gradvis ble kristendommen omgjort til statsreligion.
25.07.325. Kirkemøtet i Nikea fastla tidene for de viktigste kristne høytidene.
Midten på 300-tallet. Kirken i Roma gjorde 25te desember til festdagen for Jesu fødsel.
300-tallet. Biskopen av Myra i Tyrkia ble etter sin død til helgenen Sankt Nikolas.
25.12.379. Julen som feiringen av Jesu fødsel fant sted for første gang i dagens Tyrkia.
27.02.380. Kristendommen ble statsreligion under keiser Theodosius.
27.02.390. Theodosius I avviklet Sol Invictus-religionen formelt.
392. Keiser Theodosius la ned forbud mot andre religioner enn kristendom.
532. Den kristne kirken innførte den julianske kalenderen.
Før 900-tallet. I Norge ble Jól feiret ved første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv; dvs. rundt 12. januar.
Trolig var det en arbeidsfest i slutten av året knyttet til jorddyrkingen.
Arbeid med grøde og slakt var ferdig, og vinterarbeidet kunne vente til dagene ble lysere.
Å feire jól var utbredt i hele Skandinavia.
Folk fra området samlet seg i gildehallen,
hvor man holdt en stor fest til ære for gudene og alle gode makter.
Kristendommen arvet de aller fleste juletradisjonene fra vikingene.
Julebukker, granbar, einer, julenek, lys og fester med fet mat og alkoholholdig drikke,
– alle disse juletradisjonene stammer fra vikingene.
På 900-tallet. Håkon den gode flyttet julefeiringen til den 25te desember, samme dag som Kristmessen ble feiret i Europa.
Det ble klare retningslinjer for julefeiringen.
I tre uker før jul og i de tretten juledagene skulle det:
– ikke holdes bryllup.
– være stans i alle søksmål.
– gis personlig trygghet for dem som var forfulgt.
– Ukene før jul skulle være fastetid.
Etter 900-tallet.
I en periode både blotet og feiret folk Kristmesse på samme dag.
Blot var en offerseremoni, hvor man ga gaver til gudene og hilste til forfedrene og generelt viste sin respekt for maktene.
Blotet ble vanligvis holdt utendørs ledet av en seremonileder.
De vanligste gudene å blote til var Tor, Odin og Frøya,
ettersom de symboliserer viktige ting som været, styrke, mot, kjærlighet og visdom.
På 1000-tallet. Bloting ble forbudt.
Rundt 1030.Svein Alfivason,
som styrte Norge rundt 1030,
innførte en skatt som kalles julegave.
Den besto bla. av en mæle malt og et lår av en tre år gammel okse, et spann med smør.
I tillegg skulle hver husfrue yte så mye lin
som de kunne spinne rundt tommelen og langfingeren.
1500-tallet. Vintersolverv hadde flyttet seg til den 12te desember pga. kalenderdrift.
12te desember.
Lucia ble feiret denne dagen.
– Lucia har bakgrunn fra den katolske hellige Lucia fra Siracusa på Sicilia.
– Lussi var et gammelt norsk kvinnevett, mor til de underjordiske.
1582. Den gregorianske kalender reformerte kalenderen slik at den skulle harmonere bedre med det astronomiske året.
De ti dagene som var påløpt fra 325 til 1500 ble fjernet,
men de tre dagene som var påløpt mellom 46 fvt. og 325 evt. ble ikke tatt med.
Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til rundt 22. desember.
13de dag jul er den 6te januar.
Dette skyldes kalenderreformen ved innføringen av den gregorianske kalender i 1700.
Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1. juledag falt på den 6. januar.
1500-tallet. Juletreet kom i bruk i Tyskland. 1822. Juletreet kom til Norge.
1800-tallet. Den moderne julenissen kom til Norge fra Danmark og Tyskland.
1843. Julekort-skikken ble startet av en engelskmann og spredte seg til Tyskland før det kom til Norge rundt 1870.
Jul var lenge forbudt i mange amerikanske byer.
De puritanske protestantene mente det var en menneskeskapt dag, og ikke hellig.
26.06.i 1870. Jul ble en offisiell høytid i USA.
I Oklahoma ble ikke jul en lovlig høytid før i 1907.
1905. Norske flagg på juletreet ble en tradisjon fra unionsoppløsningen som symbol på frihet.
2018. ☉ Nåtidens solsymbol er en ring med en prikk inni. ♁ eller ⨁ er jordsymbolet.
13 desember. Lucia-dagen var opprinnelig på vintersolverv etter den julianske kalender.
Pga. kalenderbytte på 15- og 1700-tallet beholdt man datoen men flyttet dagen.
21 desember. Vintersolverv flytter seg litt for hvert år, og justeres ved skuddår.
25 desember. Kristmesse feirer at Jesus ble født 5 fvt, 1 evt, eller 6 evt.
6 januar. Kristmesse før 1700 i Norge var 25 desember etter en julianske kalender.
Trettendagen markeres som slutten på kristmessa.
Da hiver man bla. juletreet.
13 januar. Første fullmåne etter vintersolverv var den opprinnelige norske jól.
Gårdsnissen –
utviklet seg fra
hauglagte slektninger
fra å være slektens opphav,
den hauglagte som ryddet gården,
til å bli fjøsnissen man satte øl og mat ut til.
Jul –
stammer etymologisk fra det norrøne ordet Jól som var den opprinnelige, hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden
når året snudde.
Det var en markering av når året snudde.
Selve ordet jól går tilbake til ei eldre rot
som har med å snu og vende å gjøre.
Som et hjul.
Det norrøne ordet hjól var hjul.
De feiret at året snudde.
Før 900-tallet. Jól ble feiret
på den første fullmåne etter første nymåne etter vintersolverv.
Dvs. rundt den 12te januar.
900-tallet. Håkon den gode flyttet julefeiringen til samme dag som Kristmessen den 25. desember.
I en periode både blotet og feiret folk Kristmesse på den dagen.
På 1000-tallet ble bloting forbudt.
1800-tallet. Jul var forbudt i mange amerikanske byer lenge.
De puritanske protestantene mente det var en menneskeskapt dag, og ikke en hellig en.
26.06.i 1870. Jul ble en offisiell høytid i USA.
I Oklahoma ble ikke jul lovlig høytid før i 1907.
13de dag jul er den 6te januar.
Dette skyldes kalenderreformen, – innføringen av den gregorianske kalender i 1700.
Da ble tolv dager fjernet i kalenderen, slik at gamle 1ste juledag falt på den 6te januar.
Det var vanlig å slakte en bukk eller ei geit til jul med tanke på mat.
Julebukken og geita paset på garden.
Og man kunne invitere bukken inn i stua.
Og nå en ikke lenger hadde bukk eller geit så kledde folk seg ut som det.
I Europa omdøpte de kristne julen til kristmesse i England, på tysk er det «vienatt» og på fransk «fødsel» (noël).
I Skandinavia har julen beholdt sitt gamle germanske navn.
På 900-tallet flyttet Håkon den gode julefeiringen til samme dag som Kristmessen den 25te desember.
På 1000-tallet i England
begynte man å kalle den kristne feiringen for «Cristes Mæsse» (Kristi messe)
som på engelsk ble «christmas».
I England beholdt man dog begrepet «Yule-tide» (juletid), men mer som tilleggsord.
Yule kommer fra angelsaksiske ġeól eller ġeóhol og ġeóla eller ġeóli,
hvor det førstnevnte indikerer «(12-dagers festen til) jul»,
senere «Christmastide»; og sistnevnte indikerer «(måneden til) jul»,
hvorved ǽrra ġeóla referer til perioden for julefesten (desember)
og æftera ġeóla referer til perioden etter jul (januar).
1100-tallet. I Tyskland
begynte man å kalle den kristne feiringen for
Weihnachten eller «vienatt».
25.07.325. Kirkemøtet i Nikea.
vedtok at 1. påskedag var første søndag etter første fullmåne
på eller etter 21. mars,
som var vårjevndøgn etter datidens julianske kalender.
Dette er fordi Russland er et religiøst ortodoks land som følger den gamle og utdaterte julianske kalenderen
som ligger tretten dager etter den nye gregorianske kalenderen.
Saturnaliene-feiringer –
ble feiret i det gamle Roma,
fra 17de til 24de desember for å ære landbruksguden Saturn.
497 fvt. Saturnalia-feiringen i Roma ble innstiftet.
– Den ble feiret med tente lys, festmåltid, gaver, nøtter, dadler og fiken, pepperkakemenn og mandel i grøten.
– Å pynte huset med eviggrønne planter
stammer fra romernes Saturnaliene-feiringer.
– Gavegivning.
Denne feiringen kjennetegnet en fredsperiode hvor deltagerne utvekslet gaver,
og hvor både fattige og rike kunne spise praktfulle festmåltider sammen.
Under feiringen var det tillatt å gjøre alt det som vanligvis ikke var tillatt å gjøre:
slaver kunne gjøre narr av sine eiere,
tjenere ble servert av sinne herrer,
og alle kunne drive med hasardspill.
Det ble feiret tilbakekomsten av gullalderen, perioden da Guden Saturn hersket.
En periode hvor mennesker levde lykkelig, uten fattigdom og sykdom,
uten krig og hvor jordgrøden var i overflod.
Statuen av Saturn ble utstilt under hele feiringen,
i håp om at Guden skulle komme tilbake og starte en ny gullalder.
Sol Invictus – Den ubeseirede sol var solguden i den senromerske statsreligionen.
Solen var ubeseiret til tross for at dagene frem til da var blitt kortere og kortere, for nå snudde det.
200-tallet. Sol Invictus-dyrkningen begynte under keiser Aurelius Antoninus Augustus.
(Også kjent som Elagabalus og Heliogabalus.)
Tittelen Sol Invictus muliggjorde å feire flere solguddommer den samme dagen.
Åsgårdsreia –
(Oskorei) betyr det farlige følget.
Dette var døde som vendte hjem til sine gamle bosteder.
De kom i vinterens mørkeste periode
ridende på frosne, svarte hester.