Tele-historie

968. Talerør ble oppfunnet av kineseren Kung-Foo-Whing.

1820. Den danske fysikeren Hans Christian Ørsted viste at elektrisitet genererer magnetiske felt.

Dette la grunnlaget for teknologier som galvanometeret (1822) og elektromagneten (1825) og telegrafen.    ☞ Danmark.html

1833. Telegrafen ble utviklet av Gauss og Weber ved Universitetet i Göttingen.

1844. Morse sendte den første telegrafiske beskjed over den første telegraflinja fra Washington D.C. til Baltimore i USA, 60 km lang.   ☞ Verdenshistorie.html

1854. Stortinget vedtok at det skulle bygges telegraflinjer i Sør-Norge,

langs kysten fra svenskegrensen via Oslo til Mandal.

Dette var på plass i 1855.

1855. Norges telegrafverk ble etablert for å sikre offentlig kontroll med

utvikling av landets telefonnett og fordeling av telefonabonnementer.

Telegrafverket lå under Handelsdepartementet.

Før 1858. Kommunikasjon over Atlanteren for å få overbrakt en beskjed mellom Europa og Amerika tok ti dager med skip.

05.08.1858. Atlanterhavskabelen var en 3000 km lang kabel langs havbunnen som knyttet Storbritannia og Amerika sammen.
Det ble brukt en sender på 2000 volt som resulterte i at kabelen ble svidd av.

1858. Telegrafen var den første virksomhet i Norge som tillot ansettelse av kvinner, i en tid da det var politisk strid om kvinners myndighet, arverett og lønnsarbeid.
Det var en ren økonomisk beslutning, pga. at kvinner var billigere arbeidskraft.

1860. Norges første «dametelegrafister» ble ansatt.

Stortinget satte lønnen til 600-800 kr/år.

Mannlige assistenter fikk 800-1000 kr.

1866. Ny atlanterhavskabel ble lagt.
Siden den gang har kontinentene vært sammenknyttet.
Det ble mulig i å sende bokstaver med en frekvens på én bokstav pr. 3½ sekund.
Korte beskjeder kunne sendes ila. minutter.

1866. Kongelige Elektriske Telegraf endret navn til Telegrafvæsenet.

1866. Stortinget bevilget midler til utbygging av telegrafen nordover fra Trøndelag.

1867. Telegraflinja over Saltfjellet ble strukket gjennom Bjøllådalen.
Telegraflinjene hadde bare én tråd.
Det ble anlagt en en enkel vei og bygd telegrafstuer langs ruta.
Telegraflinja bandt sammen Nord- og Sør-Norge.
Senere ble det byttet til telefonlinjer med trådpar og flere ledere i stolpene.

01.12.1867. Telegrafutbyggingen ble forlenget til Bodø.

10.03.1876. Alexander Graham Bell oppfant telefonen.   ☞ Verdenshistorie.html

Mai 1877. Den første manuelle telefonsentralen ble satt i drift.

1880. International Bell Company fikk tillatelse til å starte telefontrafikk i Christiania.
I 1881 hadde selskapet 300 abonnenter.

1892. Mandal Telefonselskap ble dannet. 32 abonnenter.

1892. Den første automatiske telefonsentralen, oppfunnet av Almon B. Strowger, ble satt i drift i La Porte i Indiana.

1899. Titran-ulykken. Værmeldingen kom ikke fram pga. manglende telefonforbindelse.    ☞  Norge.html 

1900. Det var ansatt 163 telefonistinner i Kristiania.

1906. Telegrafvæsenet endret navn til Statstelegrafen.

1913. Den første automatiske telefonsentralen i Norge var en Siemens&Halske.
Den ble satt i drift i Vanse ved Farsund av Telegrafverket.

1914. Telegrafvæsenet endret navn til Den norske Rigstelegraf.

1914. Første oversjøiske telefonsamtale.

1918. Den norske Rigstelegraf endret navn til Telegraphværket.

1919. Telegraphværket endret navn til Telegrafvesenet.

1924. London var første hovedstad som tok i bruk den automatiske telefonsentralen.

1932. Telefonkiosk arkitekturkonkurranse ble arrangert av Oslo Telefonanlegg.

Kravene var at:

– Den skulle tåle å stå hele året,

– Snø og is skulle ikke hindre døra fra å åpnes.

– Kiosken skulle ikke koste mer enn 1000 kr.

– Fra alle vinkler skulle man se hva som foregikk på innsiden. Det var for å unngå tyveri og hærverk.

Georg Fasting vant med navnet «RIKS».

1933. Telegrafvesenet endret navn til Telegrafverket.

1933. Telefonkiosken kom til Norge.

1948. Transistoren ble utviklet ved Bell Telephone Laboratories.    ☞ Verdenshistorie.html

01.07.1951. Nordmenn gikk og la seg om kvelden «nitten-en-og-femti» og sto opp igjen neste morgen «nitten-femti-en».
Grunnen var at Televerket hadde gått fra 5sifret til 6sifret telefonnummer.
Det ble for komplisert med telefonnummer som kunne uttales på ulike måter.
Derfor var det et stortingsvedtak som bestemte hvordan folk skulle snakke. Det var for å få det enkelt og ikke blande sammen. Det er også noe med det musikalske i det. På norsk går det, men ikke på tysk. Talespråk dikteres vanligvis ikke.    ☞  Norge.html 

1955. 23 tusen sto på venteliste for å få telefon i Oslo.

1966. OLT (Offentlig Landmobil Telefoni) mobiltelefon med VHF-apparater 160 mhz og manuelle sentraler.

1969. Telegrafverket endret navn til Televerket.

1973. Verdens første samtale fra en håndholdt, trådløs mobiltelefon ble gjort i New York.

Mai 1973. Ethernett ble utviklet i et laboratorieprosjekt ved Xerox PARC av Robert Metcalfe.    ☞ Internett-historie.html

1980-tallet. Mobiltelefoner var store og klumpete.

De veide flere kilo, batteritiden var kort, dekningen var dårlig og det var dyrt å bruke dem.

Prisen var over 100 tusen kr.

De var kun mobile i den forstand at de kunne transporteres.

1981. Norge fikk sitt første mobilnett.

1985. Den siste betjente telefonsentralen ble koblet fra i Storsteinnes i Troms.

1986. Da CEPT (den europeiske teleunionen) avgjorde hvilken GSM-teknologi som skulle være europeisk standard, var det norsk teknologi som gikk av med seieren.

1987. STF (Statens Teleforvaltning) ble opprettet.

1988. Konkurranseutsetting av utstyr og tjenester. Etablering av TBK.

1990-tallet. Telefonkatalog på papir var vanlig.

1990. Oppringt forbindelse til Internett var vanlig.

1990. ISDN med 64 kbps ble betegnet som bredbånd.

1991. GSM-mobiltelefoni i Norge.

1993. NetCom introduserte et nytt mobilnett i Norge og etablerte seg som første konkurrent til Telenor i mobilmarkedet.
Folket fikk tilgang til GSM (2G) som også gjorde det mulig å bruke datatrafikk via mobilnettet. Man kunne nå laste ned data med en hastighet på 38 kbps.

07.06.1994. Stortinget besluttet at Televerket skulle omdannes til et 100% statseid aksjeselskap.
01.11.1994. Televerket ble Televerket A/S.

1995. Televerket ble omdannet til Telenor.

Telenor ble et heleid statsaksjeselskap.

Ny telelov.

Fra midten av 90-tallet, da ISDN var vanlig tilgjengelig, ble 384 kbps ADSL omtalt som bredbånd.

1997. Wi-Fi standarden 802.11 ble vedtatt av IEEE.    ☞  Internett-historie.html 

1997. PT (Post- og teletilsynet) innførte nummerportabilitet for mobiltelefoni i Norge.

01.01.1998. Det norske telemonopolet på taletelefoni falt.   ☞ Verdenshistorie.html

1998. For bare 229 kr/mnd kunne en få ISDN-forbindelse til 128 kbps.

1998. Telenor kjøpte eierandeler i Vimpelcom i Russland.    ☞ Russland.html 

Etter 2000 ble mobilene små og billige.
Selv fattige mennesker hadde råd til å skaffe seg
en bedre mobiltelefon enn det de beste penger kunne kjøpe i 1980.

2000. Telenor ble delprivatisert og børsnotert.

Telenor hadde 2 millioner fasttelefoni-kunder i Norge.

Telenor hadde 20 tusen ansatte i Norge.

Etter 2000 ble ADSL og kabel-TV-internett med 256 kbps vanlig; og bredbånd var da 2 mbps.

2001. Telenor oppgraderte mobilnettet og åpnet 3G.

2001. Norsk Telemuseum ble omgjort til en privat stiftelse, finansiert av Telenor.

2001. Overføringshastigheten for datakommunikasjon ble forbedret og man kunne oppleve nedlastingshastigheter på opptil 384 kbps.

2003. Ekomloven.

2007. Telenor og NetCom oppgraderte mobilnettene til å støtte HSDPA (3,5G).

24.09.2007. Høyesterett bestemte at det skal være fem års reklamasjonstid på mobiltelefoner.

2007. Vimpelcom gjorde postboksselskapet Takilant til sin lokale partner i Usbekistan.

11.07.2008. Apple iPhone 3G ble lansert.    ☞  Apple.html

2008. LTE (Long term Evolution) var en standard som samlet hele industrien.

2009. TeliaSonera (NetCom) var først ute i Norge med 4G.

2009. Regjeringen avgjorde at frekvensene mellom 790 og 862 mhz skal brukes til mobilt bredbånd.

2012. 4G LTE mobiltelefonnett blir utbygd i Norge.

17.12.2012. HTML5 ble publisert av W3C.

2014. Facebook kjøpte WhatsApp for 159 milliarder kr.

2016. Telenor tapte 30 milliarder kr. i India.    ☞ India.html

2016. Telenor hadde noen hundre tusen fasttelefoni-kunder i Norge.

2017. Telenor hadde 3900 ansatte i Norge.

21.06.2018. Forbrukerrådet gikk kraftig ut mot Telenor.

2020. 3G ble utfaset.
Det betød frigjorte frekvenser.

2023. Telenors rutiner for å sikre likebehandling har ikke vært tilstrekkelig innarbeidet.

August 2025. Det var 2500 brukere av kobbernettet i Norge.
02.09.2025. Kobbernettet ble stengt ned.

2G blir utfaset.
Høsten 2025. Telia starter nedstengningen av 2G-nettet.
Etter 31.12.2027. Telenor starter nedstengningen, for å sikre en god overgang, spesielt mht. helse- og omsorgstjenester.
– Slukkingen påvirker eldre mobiltelefoner, nettbrett, modem og klokker som kun fungerer med 2G-teknologi. De vil ikke lenger kunne koble seg til mobilnettet. Det samme gjelder utstyr med SIM-kort som kun benytter 2G.
– Også andre typer utstyr som lysstyring, alarmsystemer, tyverisikringsbrikker og enkelte oppkoblede biler med eCall-funksjon kan bli berørt.
🔗byttnettna.no – Informasjon før 2G-nettet slukkes.

2030. 6G, sjette generasjons mobilnett kan bli en realitet.
Det opererer med terahertz-frekvenser og bølgelengder mindre enn en millimeter.

2030. De to ordene «dekning» og «lading» kan ha forsvunnet fra språket.
Det vil være full dekning overalt til alle tider helt gratis.
Ingenting vil trenge lading; alt er ladet en gang for alle, fra fabrikken.

 

 

Filmer

🔗tv.nrk.no – Telegrafruta over Saltfjellet.
For 150 år siden ble telegraflinjen over Saltfjellet bygget og Nord-Norge fikk telekommunikasjon med resten av verden. Langs ruta ble det satt opp hytter for dem som skulle vedlikeholde linjen og for andre som ferdes over fjellet. Nå er disse blitt turlagshytter og strekningen fra Rana til Saltdal er blitt en av landets syv historiske vandreruter.

🔗tv.nrk.no – Vebjørn Tandberg. 1964.
Etternavnet er kjent for alle som er i besittelse av radio- eller fjernsynsapparat.

🔗tv.nrk.no – «Frøskeland svarer ikke lenger…»
01.11.1975. Televerket nedlegger 4700 arbeidsplasser fram til 1981.

🔗tv.nrk.no – Slå på tråden. 2006.
Muntre og sorgfulle minner fra telefonens 125-årige historie i Norge.

🔗tv.nrk.no – Verk og vesen. Televerket. 1978.
Vi skal se hvordan televerket gjør at vi kan se på TV og ha telefonsamtaler med noen som befinner seg langt unna.

🔗tv.nrk.no – Det ringer …
I 1980 fylte telefonen 100 år og Televerket 125 år. Jubileet ble markert med en direktesending med folk fra Televerket - denne gang foran kamera. 19.01.1980.

🔗tv.nrk.no – Det er telefon til deg.
I dag er den vanlig på arbeidsplasser og hjemme, men da telefonen kom til Norge i 1880, var det flere som betraktet den som et morsomt leketøy uten praktisk betydning. 10.12.1980.

🔗tv.nrk.no – Fiberoptikk og digitalteknikk. 1982.

🔗tv.nrk.no – Diktatorens datter.
Hvor langt har skandinaviske teleselskaper egentlig gått for å skaffe seg tilgang til lukrative markeder i Sentralasia? I flere prisbelønnede dokumentarer har SVT avslørt hvordan svenskenes Telia Sonera betalte store pengesummer for telelisenser i Usbekistan. Historien handler om en brutal diktator, hans jetset-datter og hennes venninne. Dette er også historien om den svenske telegiganten som betalte over to milliarder kroner til en postboks i Gibraltar. Avsløringene førte til at en rekke ledere i Telia Sonera måtte gå. Og det var starten på korrupsjonsanklagene som Telenor og Vimpelcom nå står midt oppe i.   17.11.2015.

Lenker

🔗finnsenderen.no  gir oversikt over mobilmaster i Norge, hvor de er plassert og hvem som eier og driver dem.

 

 

Ordliste

LTE  –  Long term Evolution.

2008. LTE (Long term Evolution) var en standard som samlet hele industrien.

2012. 4G LTE mobiltelefonnett blir utbygd i Norge.

Se også:  LTE  Internettordbok.html 

Nødnett  –  er et eget nett som nødetatene bruker for å kommunisere med hverandre.

Høsten 2024 var det problemer med nødnummertjenestene.

Se også:  Nødnett 

OLT  –  Offentlig Landmobil Tjeneste hadde VHF-apparater på 160 Mhz. Manuelle sentraler.

Se også:  OLT  GSM  NMT  UMTS    Internettordbok.html 

PSTN  –  Public Switched Telephony Network. Det svitsjede telefoninettet.

Se også:  PSTN  POTS  SS7    Lydordbok.html 

SS7  –  Signalerings system nummer 7, er en lagdelt protokoll

som beskriver kommunikasjonen mellom telefonsentraler i PSTN.

SS7 har i mange år vært ryggraden i det globale telenettet.

Da det ble laget var operatørene statlige monopolselskaper.

Protokollen har store innebygde svakheter, med få kontrollfunksjoner.

Man hadde tillit til at selskapene ikke fant på noe de ikke skulle.

F.eks. var mulig for en teleoperatør å sende et signal til en annen og finne ut hvor telefonen var.

Se også:  SS7  PSTN 

Talerør  –  var telefonens opprinnelse.

968. Oppfunnet av kineseren Kung-Foo-Whing.

Han overførte lyd gjennom rør, en metode som bla. kjennes fra kommunikasjon mellom bro og maskinrom på skip.

Se også:  Talerør    Kina.html  Skipsordbok.html 

Telenor:

Selskapet har gått gjennom flere navneskifter:

1855. Det Kongelige Elektriske Telegraf.

1866. Telegrafvæsenet.

1906. Statstelegrafen.

1914. Den norske Rigstelegraf.

1918–19. Telegraphværket.

1919–33. Telegrafvesenet.

1969. Televerket.

1993. NetCom introduserte et nytt mobilnett i Norge og etablerte seg som første konkurrent til Telenor i mobilmarkedet.

1993. Folket fikk tilgang til GSM (2G) som også gjorde det mulig å bruke datatrafikk via mobilnettet.
Man kunne nå laste ned data med en hastighet på 38 kbps.

1995. Televerket ble omdannet til Telenor ASA.

Telenor ble et heleid statsaksjeselskap.

Ny telelov.

1998. Telenor kjøpte eierandeler i Vimpelcom i Russland.    ☞ Russland.html 

2000. Telenor ble delprivatisert og børsnotert.

2000. Telenor hadde 2 millioner fasttelefoni-kunder i Norge.

2000. Telenor hadde 20 tusen ansatte i Norge.

2001. Telenor oppgraderte mobilnettet og åpnet 3G.

2001. Norsk Telemuseum ble omgjort til en privat stiftelse, finansiert av Telenor.

2007. Telenor og NetCom oppgraderte mobilnettene til å støtte HSDPA (3,5G).

2014. Telenor fikk lisens til å drive mobiltelefoni i Myanmar.

Telenor Myanmar ble en av de største operatørene i landet og hadde på det meste 23,5 millioner kunder og 730 ansatte.

2016. Telenor hadde noen hundre tusen fasttelefoni-kunder i Norge.

2016. Telenor tapte 30 milliarder kr. i India.    ☞ India.html

2017. Telenor hadde 3900 ansatte i Norge.

21.06.2018. Forbrukerrådet gikk kraftig ut mot Telenor.

25.03.2022. Telenor trakk seg ut av Myanmar, 14 måneder etter militærkuppet.

Mai 2024. Benedicte Schilbred Fasmer ble ansatt som ny konsernsjef i Telenor.

2024. Resultatet etter skatt for Telenor-konsernet var på 20,1 milliarder kr.

2025. Telenor hadde i alt 11331 ansatte i åtte land og 207 millioner kunder.

2025. Statens eierandel i Telenor var 54% gjennom Nærings- og handelsdepartementet, og 4,7 % gjennom Statens pensjonsfond – Innland.

Etter 31.12.2027. 2G-nettet blir utfaset.

Se også:  Telenor