Fra 1380 var Norge i union med Danmark.
☞ Norge.html
Fra 1600-tallet var det nesten kontinuerlig krig med Sverige som varte i 200 år.
1665. Kongeloven fra 1665 var grunnlov for Danmark-Norge.
All makt lå hos kongen
og befolkningen hadde begrenset mulighet til å påvirke politikken. ☞ Norge.html
17.09.1770. Trykkefrihetsloven var
verdens mest vidtgående lov om trykkefrihet.
Alle kunne ganske enkelt skrive det de ville, uten sensur, uten begrensninger, uten noen ansvarsparagraf.
Noen måneder senere ble loven strammet litt med en ansvarsparagraf.
1787-88. Landbo-reformene i Danmark avskaffet føydalismen på den danske landsbygden og la grunnen for et moderne landbruk i Danmark, basert på privat eiendomsrett.
1797. Tollforordningen.
En hensikt var å øke statens inntekter
for å gi en generell velstandsøkning i samfunnet,
slik at merkantilistiske reguleringer kunne fjernes, ved å frigjøre handelen med utlandet.
Før 1789. Frankrike var et stendersamfunn,
hvor tredjestanden forsørget de andre stendene med arbeid og skatter og avgifter.
1789. Den franske revolusjon.
Etter 1789.
Frankrike ble en republikk.
Kirken og adelen mistet privilegier.
Individet tilskrives rettigheter ene og alene i kraft av å være menneske,
ikke i kraft av å tilhøre en bestemt gruppe.
1793. Krigserklæring mellom Frankrike og Storbritannia.
1799. General Napoleon Bonaparte grep makten i Frankrike.
Napoleon erobret store deler av det europeiske kontinent.
Danmark-Norge holdt seg lenge nøytralt.
1807. Storbritannia stjal den dansk-norske flåten i København.
Danmark-Norge endte dermed som alliert av Frankrike.
Britene gikk til blokade av Norge.
Blokaden utløste nødsår, ofte kalt barkebrødstiden.
Fiskeri, sagbruk og jernverk lå nede.
Nordmennene var pengeløse, arbeidsløse og uvirksomme.
Som en ekstra ulykke ble vi hjemsøkt av kalde og våte somrer.
Titusener sultet i hjel.
Folketallet sank over 19% i denne perioden.
05.04.1811. Forordning for avskaffelse av odelsretten.
Odelsretten ble senere gjeninnført i grunnlovs form, av Eidsvollsforsamlingen i 1814.
1813. Napoleon led nederlag i Russland.
Russland inngikk en allianse med Storbritannia og Sverige.
Danmark-Norge endte som Napoleons siste forbundsfelle.
Da Napoleons hær ble beseiret, sto Danmark-Norge alvorlig svekket tilbake.
Mai 1813. Christian Frederik ble sendt til Norge som stattholder.
16.01.1814.Kielerfreden var to separate fredsavtaler
mellom Danmark-Sverige og Danmark-Storbritannia. ☞ Norge.html
Danmark måtte gi Norge til Sverige.
24.01.1814.
Prins Christian Frederik
stilte seg i spissen for
en reisning i Norge.
Februar 1814.
Prinsen valgte å stille seg i spissen for en norsk uavhengighetsbevegelse.
Han foretok en rundreise til Trondheim for å lodde stemningen.
16.02.1814.Stormannsmøte på Eidsvoll startet.
De tjueen deltakerne vedtok å kalle inn til riksforsamling.
11.04.1814.Riksforsamlingen
(Den grunnlovgivende forsamlingen) på Eidsvoll åpnet.
Målet var å lage en grunnlov så raskt
at svenske styrker ikke rakk fram til Norge fra kontinentet
for å sette makt bak avtalen fra Kiel.
De 112 deltakerne omtales om eidsvollsmennene.
De var blitt valgt i landets menigheter og militærforlegninger.
11.04.1814. Den første trontalen.
16.05.1814.Grunnloven var ferdig
og ble vedtatt av riksforsamlingen.
17.05.1814.Grunnloven ble datert og undertegnet av presidentskapet.
Riksforsamlingen valgte så Christian Frederik til Norges konge.
Grunnloven besto av 110 paragrafer i fem deler:
A. Om statsformen.
B. Om den utøvende magt, kongen og religionen.
C. Om borgerrett og den lovgivende makt.
D. Om den dømmende makt.
E. Almindelige bestemmelser.
De viktigste prinsippene var:
– Folkesuverenitet (folkets rett til å styre gjennom folkevalgte representanter).
– Maktfordeling (maktbalanse mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt).
– Menneskerettigheter (rettssikkerhet, tale- og ytringsfrihet).
Over 30% av menn over 25 år fikk stemmerett.
Det var europarekord.
19.05.1814.
Christian Frederik aksepterte kongevalget og avla ed på grunnloven.
22.05.1814.
Den nyvalgte kongen Christian Frederik
inntok sin nye hovedstad Christiania.
I noen måneder, og for første gang på over 400 år,
var Norge en fullt selvstendig stat med egen konge.
07.07.1814.
Stormaktskommissærene gir Christian Frederik ultimatum
og krever at han skal legge sin makt i Stortingets hender
og gå inn for union med Sverige.
Festningene ved grensen skal besettes av svenske tropper.
13.07.1814.
Christian Frederik godtok kravene;
unntatt besettelsen av grensefestningene.
28.07.1814.Krig med Sverige.
Den svenske hæren angrep med 45000 soldater.
09.08.1814.
Kong Christians ga ordre om
at de norske styrkene skulle
trekke seg vekk fra de gunstige
stillingene ved Langnes.
14.08.1814. Mossekonvensjonen ble undertegnet.
br>
Svenskene godtok 17. mai-grunnloven,
med de endringer som unionen gjør nødvendig.
Christian Frederik lovte å legge ned sin makt,
samt innkalle et ekstraordinært Storting,
for å forhandle om unionen.
08.10.1814.
Det overordentlige Storting ble åpnet.
10.10.1814. Christian Frederik abdiserte.
20.10.1814.Personalunion med Sverige
ble vedtatt av Stortinget.
04.11.1814. Revidert grunnlov ble underskrevet.
04.11.1814.Carl XIII.
Stortinget valgte Carl den 13de til norsk konge.
27.06.1940. Stortingets presidentskap
signerte en appell til kong Haakon om å abdisere.
September 1940. Stortingsrepresentantene ble innkalt til Oslo.
Med overveldende flertall (92 mot 53 stemmer)
støttet de
avvikling av Elverumsfullmakten
og
avsette ministeriet Nygaardsvold
og suspendere Kongen.
– Til erstatning ville det bli en konstitusjonell nyskapning; Riksrådet.
Samtidig måtte Norge avstå suverenitet til en storgermansk allianse,
kort sagt, underkaste seg Rikskanselliet i Berlin.
Alt i alt var det en gravleggelse av Grunnloven fra 1814;
bisatt av Det Tredje Riket og Det Norske Storting i fellesskap.
Undersøkelseskommisjonen av 1945 sier:
«Stortinget ble ikke noe nødanker i farens stund».
(Dette er utelatt av i den offisielle historien om Stortinget.)
Under andre verdenskrig ble jødeforbudet gjeninnført av Vidkun Quisling.
Under rettsoppgjøret etter krigen ble Quisling dømt for ulovlig endring av Grunnloven.
1956. Jesuittparagrafen ble opphevet.
1963. Regjeringen Gerhardsen gikk av
som følge av mistillitsvotum ifbm. Kings Bay-saken.
1964.Grunnloven fylte 150 år.
Gradvis var det religiøse mangfoldet blitt større.
Drømmen om religionsfrihet for alle innbyggere ble virkeliggjort.
20.02.2007. Parlamentarismen,
som hadde vært en sedvanerett i over 100 år, ble tatt inn i Grunnloven.
Ordningen med riksrett ble endret.
01.10.2009.
Lovbehandlingen ble endret (inndelingen i odelsting og lagting ble opphevet).
06.05.2014.
Stortinget vedtok Grunnloven i ny språkdrakt.
13.05.2014.
Ett fullsatt Storting vedtok
mange endringer i anledning
200-årsjubileet for konstitusjonen.
Blant de viktigste endringene var:
– Likhet for loven.
– Forbud mot dødsstraff og tortur.
– Forbud mot vilkårlig fengsling og rett til rettferdig rettergang.
– Forenings- og forsamlingsfrihet.
Barns rettigheter kom inn i Grunnloven.
Barn har krav på respekt og rett til å bli hørt.
🔗tv.nrk.no – Folk: En Eidsvollsreise 200 år etter.
4. mai 2014.
Norsk dokumentar.
Bergen havn fredag 25.03.1814.
Fem menn gikk ombord i den store robåten «Enigheden».
Ti sterke roere tok dem sjøveien til Lærdal.
Deretter landeveien til Eidsvoll, og til riksforsamlingen som skulle gi Norge en grunnlov.
Nøyaktig to hundre år etter gjentas reisen i en tro kopi av «Enigheden».
Underveis stiger vår interesse for de fem representantene fra Bergen
og respekten for de ti som rodde den lange og krevende turen.
17de mai –
feires Norges nasjonaldag.
Eller Norges grunnlovsdag.
De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet.
Men det er egentlig den norske Grunnloven som feires.
17.05.1814 fikk Norge en av verdens mest liberale grunnlover,
som i utgangspunktet var meget god.
Den sto i stor grad for opplysningstiden idealer
om individuell frihet, begrenset statsmakt,
rettsstat, næringsfrihet, frihandel, osv.
Det var en av de første ordentlige forsøkene på å komme ut av føydalsamfunnet
og skape en rettsstat som beskyttet individets rettigheter gjennom
likhet for loven, maktfordelingsprinsippet og innskrenket statsmakt.
Dette er verdt å feire.
Når man feirer noe innebærer at man bruker et symbol som representere det man feirer.
Det gjør man ved å bruke det norske flagget.
1884. Parlamentarismen ble gradvis innført i Norge som konstitusjonell sedvanerett.
Grunnlovsendringer –
må vedtas med ⅔ flertall og ⅔ av representantene må være til stede når vedtaket fattes.
– Forslag kan ikke vedtas i samme stortingsperiode som de er fremsatt.
Fremsettelsen må skje ila. de tre første årene av én stortingsperiode,
mens forslaget må behandles i løpet av de tre første år av den påfølgende perioden.