nilsmartin⋅no 

 

Havet

Havet utgjør 70% av jordas overflate og består av 1,4 milliarder km³ vann. Gjennomsnittsdybden er 3800 m.

Havvann har 16 deuteriumatomer pr. 100000 vanlige hydrogenatomer.

CO₂ bindes som kalkstein i havene. Vann og kalkstein blir kontinuerlig resirkulert til mantelen ved subduksjon av havbunnsskorpe. Jordas jevne varmetap og resirkulering er avhengig av en mantel som inneholder vann og som dermed har lav seighet (viskositet).

 

 

Eiendom

– Hvem eier havet og hvem regulerer bruken havet?

– Hvem bestemmer at en kan fiske?

– Hvem bestemmer at en kan legge en kabel på bunnen?

Havet kan deles inn i overflaten, vannsøylen, bunnen og det som er under.

Territorialgrensen går ut til 12 nm. Det er norsk territorium.

Økonomisk sone er er 200 nm. Økonomisk sone betyr at Norge kontrollerer ressursene i vannsøylen. Det er ikke norsk territorium, men vi kontrollerer ressursene. Slik som f.eks. fisk, hval, osv.
Havbunnen er imidlertid regulert som kontinentalsokkel.
På overflaten og i vannsøylen er det fri ferdsel.

Fisk hører til den økonomiske sonen, mens krabber regnes som en del av sokkelen.
F.eks. på Svalbard er snøkrabbene en del av sokkelen rundt Svalbard.

 

 

Historikk

For over 4,6 milliarder år siden, trakk en stor gass og støvsky i verdensrommet seg sammen.
I sentret ble sola dannet.
Vanndamp og gasser ble blåst bort fra de nærmeste planetene og kondensert i de ytre planetene.

Før 4,5 milliarder år siden.  Jorda ble dannet i den tredje innerste ringen.
Uratmosfæren besto av hydrogen og helium som blåste bort med solvinden.

For 4,4 milliarder år siden. Pga. kollisjoner besto jorden av rødglødende lava. Tunge stoffer som jern, nikkel og tungmetaller sank inn i kjernen.
Dette dannet magnetfelt som hindret solvinden i å blåse vanndampen ut i verdensrommet.
Lette grunnstoff som silisium fløt opp og størknet til stein og dannet jordskorpa.

For 4,4 milliarder år siden. Månen ble dannet.

Jorda snurret raskt rundt sin egen akse på fem timer. Pga. at månen var veldig nær bremset de kraftige tidevannskreftene jordas snurring.

Til gjengjeld fikk månen mer fart som gjorde at den gradvis kom i en større bane. Månebanen gikk rundt jordas ekvator. Etterhvert ble månebanen vridd slik at den nærmet seg jordbanen rundt sola. Uten forstyrrelser kunne det ført til at vi ville hatt solformørkelse ved hver nymåne. Men pga. kollisjoner er banen etter fire milliarder år vridd 5° ift. jordbanen. Dermed passerer ikke månen alltid rett foran sola, og solformørkelser er en sjeldenhet.

For 4,3 milliarder år siden. Jordoverflaten begynte å kjøles ned.

Vulkanene spydde ut en rekke gasser bl.a. vanndamp slik at jorden fikk en tett, varm og fuktig atmosfære.

Vanninnholdet i magmaen var trolig nok til å danne hav. I tillegg bragte meteoritter med seg vann. Kometer bragte trolig mindre enn først antatt.

Kometkollisjoner bragte med seg vann fra det ytre solsystemet.

Etterhvert ble temperaturen lav nok til at flytende vann kunne dekke jordskorpen med et grunt hav.

For fire milliarder år siden. Jordskorpen eroderte nedenfra. Deler av den sank ned i mantelen. Dyphav og verdenshav ble dannet og kontinenter ble tørrlagt.

3,8 milliarder år siden. Livet oppsto i havet.

For 2 milliarder år siden. Økningen av oksygennivået i havet førte til oksidering av jern.

For 1,3 milliarder år siden. CO₂ var blitt oppløst i havet, og O₂-nivået i atmosfæren muliggjorde nye livsformer.

For 750 millioner år siden.  Havene var oksygenfattige og fylt med giftig H₂S. Det var umulig for avansert liv å utvikle seg.

For over 700 millioner år siden.  Planter og sopp utviklet seg fra grønnalger.

For 700 millioner år siden.  Huron-istiden. Hele jordkloden var dekt av is.

Under isen utviklet de første flercellete organismene seg. Svamper, maneter og alger.

For 630 millioner år siden. Vulkaner smeltet isen.

For 550 millioner år siden.  Kambrium. Nye livsformer oppsto i havet. Bl.a. små virvelløse dyr (ormer, bløtdyr) med et ytre skall.

Trilobitter var leddyr som levde av råtnede rester på grunn havbunn.

Grunnstammen til de fleste dyregruppene ble utviklet i havet.

For 450 millioner år siden. Planter og sopp koloniserte land.

For 430 millioner år siden Silur. Havet steg.

For 400 millioner år siden. Fisk kravlet på land. Svømmeblæren utviklet seg til lunger.

For 300 millioner år siden. Pangea var omgitt av urhavet Panthalassa.

For 300 millioner år siden. De første landdyrene var døve for luftbåren lyd.

For 200 millioner år siden. Jura. Det oppsto fra en sprekk i superkontinentet Pangea. Sør-Amerika drev vekk fra Afrika og Atlanterhavet ble dannet.

For 200 millioner år siden.  Pattedyr oppsto fra reptiler.

For 160 millioner år siden. Nord-Amerika og Grønland beveget seg bort og Atlanterhavet åpnet seg.

For 60 millioner år siden. Jorda forandret vinkel i forhold til Sola. Polpunktene flyttet seg. Havbunnen endret seg og kloden fikk dagens utseende.

Før 55 millioner år siden. Grønland og Norge hang sammen.

55 millioner år siden. Grønland og Norge begynte å skille lag. Det ble dannet en sprekk. Ny havbunnskorpe ble dannet langs et komplekst midt-atlantisk spredningssystem.

55 millioner år siden. Atlanterhavet begynte da å åpne seg mellom Grønland og Eurasia.

For 50 millioner år siden. Australia og Antarktis skilte lag.

For 47 millioner år siden.  Europa og Amerika lå nær hverandre bundet sammen av landbroer som planter og dyr kunne bevege seg over.

For 40 millioner år siden. Nedising av Sydpolen.

For 30 millioner år siden.  Rødehavet åpnet seg.

For 20 millioner år siden.  Island vokste på den midtatlantiske rygg.

For 10 millioner år siden. Nedising av Nordpolen.

For 115000 tusen år siden.  Weichsel-istiden startet.

For 20 tusen år siden. Istiden. En iskappe opptil 3000 m tykk lå over Skandinavia, Østersjølandene og deler av Tyskland og Polen. Havnivået var 120 m lavere enn dagens. Golfstrømmen svingte fra Florida mot Portugal.

For 11 tusen år siden. Isen smeltet pga. jordbane og jordhelling.

For 2 tusen år siden. CO₂-nivået var under 200 ppm.

Før 1858. Kommunikasjon over Atlanteren for å få overbrakt en beskjed mellom Europa og Amerika tok ti dager med skip.

05.08.1858. Atlanterhavskabelen knyttet Storbritannia og Amerika sammen. Det ble brukt en sender på 2000 volt. Det resulterte i at kabelen ble svidd av.

I 1866 ble en ny kabel lagt, og kontinentene har vært sammenknyttet siden. Korte beskjeder kunne sendes på ila. minutter.

1870-årene. Den første store havundersøkingen på kryss og tvers av verdshavene.
«Challenger» seilte rundt i tre år og lodda dybden med lange stålvaiere. De store dypene utenfor Filippinene ned mot ti tusen m ble funnet. De første manganknollene ble funnet som små kuler på bunnen av Stillehavet.

01.01.1995. En slags «offisiell» verdensrekord for enkeltbølger er en bølge på 25,6 m som traff Draupner-plattformen i Nordsjøen.

Tidligere er det rapportert om enkeltbølger på opp mot 30 m.

Høyden på bølger måles som avstanden fra toppen av en bølge til bunnen på den neste.

Enkeltbølger kan ikke måles nøyaktig og teller ikke når det skal noteres verdenrekord.

Da måles gjennomsnitt av en serie høye bølger etter hverandre.

Maksimum bølgehøyde kan være dobbelt så høy som signifikant bølgehøyde.

Desember 2007. Verdens høyeste offisielle bølge ble målt til 18,3 m.

04.02.2013. Verdens høyeste offisielle bølge satte ny rekord.
Den rullet over en målebøye i havet vest for Hebridene utenfor Skottland.

Bølgen var på over 19 m i signifikant bølgehøyde.

Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittet av høyden på tilsammen 15-20 bølger som følger etter hverandre i løpet en periode på f.eks. ti minutter.

Nord-Atlanteren er kjent for de aller største bølgene i verdenshavene.

Automatiske målebøyer spiller en viktig rolle i arbeidet med å registrere bølger, vind og temperaturer i verdenshavene.

1945. Truman-doktrinen erklærte at USA tillater seg å drive oljeboring i Mexicogolfen.
Det brøt med internasjonal rett.
På den tida var territorialgrensen 3-4 nm.
Utenfor var det allmenning.

1958. Den første FN-konvensjonen om havrett sa at sokkelen gikk ned til 200 m + det som var teknisk mulig å utnytte. Det var i tråd med Truman-doktrinen.

1972. Den tredje store havrettskonferansen.

Om to milliarder år vil havene begynne å fordampe.

 

 

Filmer

🔗youtube.com – Frank Aarebrot Sjøveien – det egentlige Norge.

🔗youtu.be – Stompa til sjøs (1967).

Lenker

🔗marinetraffic.com. Kart over skipstrafikk.

🔗norskfisk.no

Ordliste

Ammoniakk  –  er et drivstoffalternativ.

Se også:  Ammoniakk  Kjemiordbok.html  Bilordbok.html 

Antarktis  –  er større enn USA, (1½ større).

Antarktis inneholder 92% av all is i verden.

Isentykkelsen er i gjennomsnitt 2000 m.

Om alt smelter, kan havnivået øke opp mot 70 m.

Antarktis er robust for endringer og er egentlig en ørken, med langt mindre nedbør enn Sahara.

Vest-Antarktis: Isen her smelter fort. Det kan føre til en dramatisk havnivåøkning som igjen truer store verdensbyer. Deler av Vest-Antarktis er sårbar for smelting. Området har en liten %andel av isen i Antarktis, men det er mye is det handler om.

Det er særlig havet som bidrar til smelting i vest. Isbremmene langs kysten smelter nedenfra, brekker opp og gir rom for nye ismasser fra kontinentet.

Øst: Her smelter isen (kanskje) ikke. Dette er den store delen av Antarktis. Noen mener at iskappen her har vokst, pga. mer nedbør. Temperaturen er også mer stabil, og lavere enn i vest. Men forskning viser også at iskappen smelter i kantene, ut mot havet. Hvis dette er tilfelle, er spørsmålet hvilken vei det vipper: Kan snøfallet veie opp for smeltingen?

Totalt sett er temperaturene i Antarktis synkende og ismassene øker kraftig
I september 2012 var det ny rekord i havis, mer en man har registrert siden satellittmålingene startet i 1978.

2012. Nye rekorder for isutbredelse.

2013. Nye rekorder for isutbredelse.

22.09.2014. Utbredelsen av sjøis i Antarktis var da på 20,11 millioner km². Dette er 1,54 millioner km² mer enn normalt, det vil si gjennomsnittet fra 1981 til 2010.

– Sjøisens utbredelse måles fra satellitter og dette har blitt gjort siden slutten av 70-tallet.

Se også:  Antarktis  Arktis  Grønlandsisen  Havet  Havnivå  Isbre  Isbreer  Nedbør  Ozon  Klimaordbok.html 

Arktis  –  er et hav.

Isareal beregnes ved at det også tas hensyn til helt eller delvis isfrie områder innenfor isens ytre grenser.

Minimum er i september.

Maksimum i mars.

Trenden er at isarealet generelt går ned med rundt 4% per tiår. Men sommerminimumet øker.

Snødekket på isen reflekterer mellom 80 og 90% av sollyset. Mørkt hav uten isdekke, reflekterer bare 7 % av lyset. Dette gir en nidobling av energien som tas opp i havet dersom isen forsvinner.

Når havisen erstattes av åpent hav, reduseres albedo. Den økte oppvarmingen vil igjen føre til at mer is smelter, noe som igjen reduserer albedo i Polhavet. Denne situasjonen defineres som en selvforsterkende tilbakekoblingsmekanisme, og omtales av forskerne som SIAF (sea-ice-albedo-feedback).

I tiåret mellom 1930 og 1940, var det varmere, og mindre is enn det er nå.

1940. Det gikk 100 skip gjennom Nord-Øst passasjen.

1979. Satellittmålinger begynte.

2007. Isutbredelsens sommertrend var rekordminimum. Grunnen var at det var kraftig vind fra Beringstredet mot nordpolen, med høy temperatur, og i tillegg var det skyfritt.

Ca. 10.09.2010. Iskappens sommerminimum var på ca. 4,76 millioner km². Det er det tredje minste siden satellittmålingene begynte.

Det er 1,95 millioner km² mindre enn gjennomsnittsutbredelsen mellom 1979 og 2000, og 1,62 millioner km² mindre enn gjennomsnittet mellom 1979 og 2009.

2014. Det gikk 4 skip gjennom Nord-Øst passasjen.

Mars 2015. Sjøisen nådde 14,54 millioner km², noe som var rekordlavt.

Mars 2016. Iskantens maksimum var 14,52 millioner km². Det er ifølge NASA en ny rekordlav, for andre år på rad.

NSIDC - National Snow and Ice Data Center.

Se også:  Arktis  Antarktis  Grønlandsisen  Havet  Havnivå  Isbreer  Polhavet  Astronomiordbok.html  Klimaordbok.html 

Asteroider  –  er store faste steinblokker som beveger seg i ellipsebaner rundt Solen.

De fleste er mellom Mars og Jupiter.

Noen ganger kolliderer asteroider med Jorden. De kommer i en enorm hastighet opp mot 100000 km/t.

For over 4,6 milliarder år siden ble asteroidebeltet dannet av restmateriale mellom Mars og Jupiter som ikke samlet seg til planeter pga. det sterke tyngdefeltet fra Jupiter.    ☞ Verdenshistorie.html.

For 65 millioner år siden ble Jorden truffet av en 15 km stor asteroide.

Se også:  Asteroide  Antarktis   ☄  

Atlanterhavet  –  Temperaturvariasjoner i Atlanterhavet kan knyttes regionale klimavariasjoner som f.eks. den lange tørkeperioden i USA på 1930-tallet, hetebølger i Europa de siste årene og variasjoner i styrken på tropiske orkaner.

Klimavariasjoner i Atlanteren over tiårsperioder skyldes endringer i store havstrømmer.

Eksplosive vulkanutbrudd påvirker temperatursvingninger i Nord-Atlanteren.

Klimaeffekter av vulkaner skyldes i stor grad utslipp av svovelgasser høyt opp i atmosfæren. Her blir disse gassene raskt omdannet til små partikler som reflekterer en del av det innkommende sollyset slik at det blir lavere gjennomsnittstemperatur på globalt plan.

Men det viser seg at vulkaner også gir varmere vær noen steder på kloden.

Et stort vulkanutbrudd i tropene gir varmere vintre og mer nedbør i Nordvest-Europa. Grunnen er at vulkanutbruddet forsterker vestavindsbeltet, som gir flere stormer og mer varm luftstrøm fra Atlanteren. Dette skjer spesielt ved vinterstid.

I tropene vil de vulkanske partiklene, pga. stigende luftmasser, lett og effektivt bli transportert høyt opp i atmosfæren og deretter mot begge polene. Partiklene vil derfor spre seg over større områder og ha større virkninger enn for vulkanutbrudd nær polene.

1815. Stort tropisk vulkanutbrudd i Indonesia.

1991. Stort tropisk vulkanutbrudd på Filippinene.

2010. Vulkanutbruddet ved Eyafjallajökull.

Se også:  Atlanterhavet  Nedbør  Nordsjøen  Klimaordbok.html 

Barentshavet  –  er et subarktisk hav.

Se også:  Barentshavet  Arktis  Havet  Nordsjøen  Polhavet  Klimaordbok.html 

Bølger  –  skapes når vind blåser over vannoverflaten og overfører energi til vannet.

Bølgene bærer med seg energien på sin reise over havet.

08.05.2018. Verdens største bølge på den sørlige halvkule ble målt til 23,8 m nær Campell-øya, 700 km sør for New Zealand.

Bølgen skyllet vekk den tidligere rekorden på den sørlige halvkule, en 22,03 m høy bølge registrert i 2012.
Stormen pisket trolig opp enda større bølger, opp mot 25 m, men bøyen kunne ikke måle det pga. at den bare måler i intervaller på 20 minutter for å spare batteri.
Det er sannsynlig at større bølger oppsto mens bøyen ikke gjorde målinger.

– Tidevann er en veldig lang bølge, som gjør at vannet går opp og ned.

Se også:  Bølger  Havet  Tidevann  Fysikkordbok.html  Matematikk.html  Filosofiordbok.html Skipsordbok.html 

El Ninjo  –  er en ettårig varm periode som gjentas hvert 3-7 år i Stillehavet.

Store mengder varmt havvann kommer opp til overflaten.

Det oppstår når solaktiviteten går mot maksimum og månepåvirkningen samtidig er maksimal.

1998. El Ninjo gjorde det 1°C varmere på jorden.

2080. Blir et super El Ninjo år.

Se også:  El Ninjo  La-Nina  Klimaordbok.html 

ENSO  –  er et uttrykk for havstrømforholdene i Stillehavet.

Se også:  ENSO  IOD    Klimaordbok.html 

Fjord  –  Vannet adlyder fysiske lover som kan beskrives vha. matematiske ligninger.

– Vinden lager bølger som lager en overflatestrøm.

– Vind kan presses vann inn eller dras ut av fjorden.

– Elvene påvirker sirkulasjonen. F.eks. vil lett ferskvann legge seg over saltvannet.

– Luftfuktighet og hvor varmt det er i luften, påvirker fordampningen og temperaturen nedover i dypet.

Se også:  Fjord  Nedbør  Nordsjøen  Springflo  Tidevann 

Golfstrømmen  –  er det nordatlantiske sirkulasjonssystemet.

Golfstrømmen kommer inn i Norskehavet mellom Island, Færøyene og Skottland.

Hvert sekund passerer 8 og 9 millioner m³ atlanterhavsvann.

Når vannet sørfra kommer langt mot nord avkjøles det, og salt og tungt vann synker ned til bunnen mellom Svalbard og Grønland.

Varmt vann fra Golfstrømmen fortsetter over Arktis, på 300 m dybde.

For 20000 år siden. Slutten av siste istid. En iskappe, opptil 3000 m tykk, lå over Skandinavia. Havnivået var 120 m lavere enn dagens. Golfstrømmen svingte fra Florida mot Portugal.

 –  Arktis og Grønlandsisen smelter pga. Golfstrømmen.

Golfstrømmen har ikke så mye å si som en trodde tidligere. Rocky Mountains betyr mye.

Golfstrømmen presses av varme vinder fra sør.

Og den trekkes nordover av vind fra Arktis.
Kalde vinder som blåser fra Arktis og sørover er også en viktig årsak til mindre isdekke.

I stredet mellom Island og Grønland presser nordavind fra Arktis store vannmasser sørover. Når alt dette vannet forsvinner sørover, blir vannstanden i Norskehavet lavere. Vannet som blir borte fra Norskehavet erstattes av nytt vann – og slik strømmer enorme mengder varmtvann fra sør inn i Norskehavet.

For 65 tusen år siden. Isdekket over hele Skandinavia og Nord-Amerika, produserte en stor mengde ferskt smeltevann fra isfjell.

Overflatevannet i havet kunne ikke oppnå nødvendig tetthet for å få det til å synke.

Det varme atlanterhavsvannet var saltere, og derfor tyngre og sank ned til bunnen. Der fortsatte den å varmes opp under et lokk av is og smeltevann, som hindret frigjøringen av varme til atmosfæren.

Til slutt nådde det varme vannet et kritisk punkt og strømmet opp til overflaten og bidro til en brå oppvarming av overflatevannet.

Se også:  Golfstrømmen  Grønlandsisen  Havet  Nordsjøen  Klimaordbok.html  Skipsordbok.html 

Grønlandsisen  –  Ved en total nedsmelting vil verdenshavene stige med 7 m.

Hvis alle de andre breene og iskappene i verden smelter, stiger havet med en ½ m.

Se også:  Grønlandsisen  Antarktis  Havet  Isbre  Isbreer  Klimaordbok.html 

Havbunnsplate  –  Når en havbunnsplate kolliderer med en kontinentalplate, vil havbunnsplaten (som er tyngst), presses under den lettere kontinentalplaten.

Havbunnsplaten vil med tiden trenge ned i jordens indre.

For flere millioner år siden, var det en havbunnsplate under Canada og Alaska.

Se også:  Havbunnsplate  Subduksjon 

Havbunnskorpe  –  er tynnere enn kontinentalskorpe er sjelden eldre enn 200 millioner år.

Ny havbunnskorpe dannes der jordens plater dras fra hverandre og smeltet mantel fyller gapet.

Havbunnskorpe er vanligvis under ti km tykk.

Se også:  Havbunnskorpe  Kontinentalskorpe 

Havet  –  utgjør 70% av jordas overflate.

Havet er fiskens hjemsted.

– Havet består av 1,4 milliarder km³ vann. Gjennomsnittsdybden er 3800 m.

Vannet i havet har 16 deuteriumatomer pr. 100000 vanlige hydrogenatomer.

CO₂ tas opp i havet hvor det felles ut som, kalsiumkarbonat (CaCO3), kalkstein eller i omdannet form som f.eks. marmor.

Havbunnsskorpe og vann resirkuleres til mantelen ved subduksjon.

Varmt vann ved ekvator fører til at havet avgir CO₂ til atmosfæren. I nordlige havområder avkjøles vannet og tar opp CO₂ fra atmosfæren. Denne ‹pumpen› er 20 ganger sterkere enn menneskeskapt CO₂.

Havet har en uendelig evne til å absorbere CO₂. (kan ikke forsures!) 25 % av CO₂ omdannes av biomasse i havet hvert år – etter 3-4 år er alt CO₂ i atmosfæren behandlet. Menneskeprodusert CO₂ er omdannet i løpet av kun 16 dager.

Varmt vann fra Golfstrømmen fortsetter over Arktis, på 300 m dybde.

Se også:  Havet  Nordsjøen  Polhavet  Havet  Atlanterhavet  Barentshavet  Golfstrømmen    Klimaordbok.html  Astronomiordbok.html 

Havnivå  –  kan endres som følge av:

1. At havbunnen endrer seg.

2. At vannmengden endres.
F.eks. som følge av landbasert issmelting. (Smelting av havis har ingen virkning.)

3. At tettheten endres, (steric). Termisk utvidelse (thermosteric) skyldes temperatur. Halosteric skyldes saltinnhold.

I perioden mellom 18 000 og 8 000 år siden, steg havet minst 100 m.

1961. Globalt gjennomsnittlig havnivå steg med 1,8 mm/år i gjennomsnitt.

1993. Gjennomsnittlig stigning var 3,1 mm/år.

2011. Det globale havnivået var knappe 25 cm høyere enn i 1880.

CO₂-innholdet i verdenshavene øker. Et varmere hav kan derfor ikke være årsak til et økende CO₂-innhold i atmosfæren.

De siste par millioner årene har havet steget og sunket med over 100 m gjentatte ganger uten at det har ført til noen masseutryddelser. Den globale middeltemperaturen har i samme tidsrom variert med opptil 8-10°.

Havstigningen har gått ned de siste 2-3 årene.

Havstigningen var 3 mm/år for noen få år siden.

Havstigningen er idag 2,5 mm/år.

Snittet for 1900-tallet antas å ha vært ca 1,8 mm/år.

Trenden i havstigning viser ikke noen økning.

Havet stiger med 7 m hvis isen på Grønland smelter.

Havet stiger med over 60 m hvis Antarktis smelter.

Hvis alle de andre breene og iskappene i verden smelter, stiger havet med en ½ m.

I dag stiger havet med 3 mm i året.

Halvparten skyldes nedsmelting av breer, og halvparten skyldes at havmassene trenger mer plass når vannet blir varmere.

Svalbard smeltingen alene fører til at havnivået stiger 0,035 mm/år.

Se også:  Havnivå  Antarktis  Grønlandsisen  Havet  Landheving  Sverdrup  Havforsuring  Klimaordbok.html 

Havforsuring  –  Havet er basisk med ca. 8,2 ph, og varier fra sted til sted.

Ph verdier under 7 regnes som surt.

Noen plasser kan ph være under 8 andre plasser over 8,4.

Ph over 8,4 er praktisk talt umulig da vannet vil felle ut kalk.

Så høy ph i nærheten av 8,3 er farligere for skalldyr enn litt lav ph.

I havet er det også store kalkavleiringer fra tidligere tider med høy CO₂. Disse gir en praktisk talt uendelig buffer mot at havet blir surt.

Havet er klodens store CO₂-fanger og varmemagasin. Å tro at mennesker vil være i stand til å bygge CO₂ renseanlegg som virker bedre enn naturen selv er arrogant og direkte tåpelig.

I drivhus er det vanlig med 1000 ppm og mer i luften.

I din egen stue er nok CO₂ nivået på langt over 500 ppm.

Vanlig utpust har et CO₂ innhold på ca 4000 ppm!

Se også:  Havforsuring  Havet  Havnivå  Landheving  Sverdrup  Klimaordbok.html 

Havstrømmene  –  er havets transportbånd. Det er en kolossal sirkulasjon av kaldt og varmt vann som pumper oksygen og næring rundt hele kloden.

Vannet i transportbåndet bruker 1000 år for å komme tilbake til utgangspunktet.

Transportbåndet begynner som en grunn og varm havstrøm i solfyllt overflatevann, som strømmer nordover i Atlanterhavet.

Golfstrømmen kommer opp langs norskekysten.

Den arktiske lufta kjøler ned overflatestrømmen og tettheten øker.

Etterhvert som strømmen går nordover blir vannet tyngre og synker til bunnen.

Deretter gjør det helomvending og går sørover langs havbunnen.

Dyphavsstrømmen går gjennom en dyp kanal mellom Grønland og Island.
Her blir det kalde og tunge vatnet hindret av en fjellrygg i kanalen.
Deretter stuper det utfor kanten og ned i det dype Atlanterhavet.
En 3 km høy foss under vann.
Vannet strømmer hele veien ned til dyphavssletta i Atlanterhavet.
Dyphavssletter er verdens største leveområder. De dekker halve jordkloden.

Se også:  Havstrøm 

Hydrotermal skorsteiner  –  er vulkanske åpninger som pumper ut skyer av svovelholdige kjemikaler og vann som er nærmere 300°.

Se også:  Hydrotermal skorstein 

IOD  –  er et uttrykk for havstrømforholdene i Indiahavet.

Se også:  IOD  ENSO  El Nino  La Niña  Klimaordbok.html 

Irmingerhavet  –  er et lite havbasseng mellom Grønland og Island.

Se også:  Irmingerhavet 

Isbre  –  En isbre er i stadig nedadgående bevegelse, drevet av sin egen vekt.

Men den forblir stabil så lenge massen den mister i havet, er lik massen som blir tilført som følge av snøfall.

Når breens tykkelse er over 50 m, får den plastiske egenskaper og «renner» nedover som en seig masse.

Samtidig kan smeltevann virke som «glidemiddel» mot fjellet.

Isbreer  og iskapper inneholder mindre enn 1% av verdens is.

Se også:  Isbre  Isbreer  Nedbør  Klimaordbok.html 

Isbreer  –  vokser ovenfra.

Grunnen til at de blir mindre, er mindre nedbør.

Det samme gjelder havisen rundt polene, mindre nedbør gjør at heller ikke den klarer å vedlikeholde seg selv.

Nedbøren er omtrent halvert de siste par hundre årene.

På sørpolen har null is på land smeltet.

Noe is langs kystene av Grønland har smeltet, men langtfra nok til at det er målbart.

Satellitter som måler havnivå har ingen mulighet til å måle, og samtidig korrigere for, naturlige påvirkningsfaktorer som vind, strøm, lufttrykk i kombinasjon med andre himmellegemers tiltrekningskraft.

Satellitter kan ikke måle havets høyde nesten på millimeteren, og ingen er i stand til å korrigere for usikkerhetsfaktorene på en slik måte at dataene kan brukes i seriøs forskning for å hevde noe som helst om menneskeskapt GO.

Flora og fauna nær isbreer vil føre til en stabilisering, siden solenergi tilført via luft og damp lettere trekker mot lunere områder.

Dess varmere det blir, jo mer nedbør og mer jo mer vil bygge seg opp på isbreene.

Et kaldere klima kan øke havnivået ved at innlandsområdene på Sydpolen og Grønland får lite nedbør. Da kan isen ‹flyte› mot kystene, uten at innlandsisen vedlikeholder seg.

Iskapper og -breer bidrar til rundt 50% av havnivåstigningen pga. smelting, selv om de utgjør mindre enn 1% av verdens is.

Se også:  Isbreer  Landheving  Nedbør  Klimaordbok.html 

Isbrem  –  er is som flyter, som har blitt skjøvet ut fra land.

Se også:  Isbrem  Isbre  Klimaordbok.html 

Jorden  –  går i en ellipsebane rundt solen.

Jordrotasjonen påvirker vindforhold og havstrømmer.

– Havet utgjør 70% av Jordens overflate og består av 1,4 milliarder km³ vann. Gjennomsnittsdybden er 3800 m.

Vannet i havet har 16 deuteriumatomer pr. 100000 vanlige hydrogenatomer.

CO₂ bindes som kalkstein i havene. Vann og kalkstein blir kontinuerlig resirkulert til mantelen ved subduksjon av havbunnsskorpe. Jordens jevne varmetap og resirkulering er avhengig av en mantel som inneholder vann og dermed lav seighet.

Se også:   ♁  Kalkstein  Havet  Jorda  Koraller  ☉  Tidevann  UV-stråling  Astronomiordbok.html 

Kaldtvannskorallrev  –  ⅓ av norske kaldtvannskorallrev er skadet av bunntrålere ved fisking.

Imidlertid har de klart å gro til på egenhånd.

Dette pga. naturlig mikrofragmentering.

Se også:  Kaldtvannskorallrev  Koraller 

Kalkstein  –  er fossiliserte alger, skjell og koraller.

Se også:  Kalkstein  Havet  Jorda  Koraller  Klimaordbok.html 

Kjølvannet  –  bak skip har alltid samme vinkel og kalles Kelvin-vinkelen.

Den er på 19° og 28 bueminutter og er berømt fordi den er enkel og universell.

Bølgemønsteret danner samme vinkel enten det lages av et skip, en svane eller en kajakk som beveger seg rett fremover i vann, som er dypere enn en båtlengde eller to, og at det er stille under havflaten.

– Når det er bevegelse i de underliggende vannlag, kan vinkelen endre seg. Noen ganger mye.

– Rundt halvparten av drivstoffet skip bruker går med til å lage disse bølgene.

Se også:  Kjølvannet 

Kloakk  –  er i hovedsak næringssalter som fosfor og nitrogen.

I tillegg inneholder den andre miljøfarlige stoffer som PCB, kadmium og bly.

Det er også fullt av bakterier, virus, patogener og plastpartikler.
Dette er stoffer som ikke blir borte selv om de vannes ut.

I lukkede fjorder med lite vannføring kan det gi kraftig algeoppblomstring og dødt bunnvann.

I åpent hav er det ikke noe stort problem.

Se også:  Kloakk 

Kometer  –  er skitne snøballer.

Se også:   ☄    Astronomiordbok.html 

Kontinentalskorpe  –  er det kontinenter er laget av.

Tykkelsen er vanligvis 30 til 50 km.

Se også:  Kontinentalskorpe  Havbunnskorpe 

Koraller  –  i norske farvann vokser langsomt og blir gamle.

De lever dypt, mørkt og kaldt og i strømmer.

Både varmere temperaturer og havforsuring truer verdens korallrev.

Det tar 25-75 år før et korallrev blir kjønnsmodent. Først da kan formere seg og gro.

– Verdens største korallrev Great Barrier Reef i Australia er 25 millioner år gammel.

Se også:  Koraller  Kaldtvannskorallrev  Kalkstein 

Krill  –  er ca 2-20 mm (10^-2m).

Krill er en viktig del av næringskjeden.

Den danner grunnlaget for alt annet.

Se også:  Krill  Plankton  Biologiordbok.html 

La-Nina  –  i Stillehavet kan påvirke den globale temperaturen.

Det kan gi unormalt varmt eller kaldt overflatevann i Stillehavet.

I starten 2009 ga La Nina ga en kjølig start på året.

Se også:  La-Nina  El-Nino    Klimaordbok.html 

Landheving  –  betyr at land og fjell blir høyere som ettervirkning av istiden.

Se også:  Landheving  Havnivå    Klimaordbok.html 

Mangan  –  brukes bla. til å omdanne jernmalm til stål.

Se også:  Mangan    Kjemiordbok.html 

Molloydypet  –  er Norges dypeste punkt og ligger vest for Svalbard, på grensen mellom Polhavet og Grønlandshavet.

Det er Polhavets- og Norges dypeste punkt, ca. 5550 muh.

1972. Dypet ble oppdaget av Arthur E. Molloy under et tokt med det amerikanske forskningsskipet «Hayes».

Se også:  Molloydypet  Arktis  Nordishavet  Polhavet 

Moskstraumen  –  er en av verdens kraftigste havstrømmer.

Selve strømmen ligger på en grunne hvor dybden er under 60 m. Bredden er 4 km.

Midt i malstrømmen ligger Herjeskallen, en båe 10 muh.

Retningen skifter mellom flo og fjære.

Farten kan bli over 6 knop.

Kart:   🔗norgeskart.no.

Se også:  Moskstraumen 

Månen  –  bruker 27⅓ dag på en runde rundt jorden.

Månen skaper tidevann.

Se også:   ☾  ♁  ☉  Tidevann    Astronomiordbok.html 

Nedbøren  –  blir varmere og faller oftare som regn.

Grunnen er at havet fungerer som varmereservoar som svinger rundt 0°C.

Derfor er det mindre sne ved kysten.

Se også:  Nedbør  Antarktis  Atlanterhavet  Fjord  Isbreer  Isbre 

Nordishavet  –  også kjent som Polhavet, omkranser Nordpolen.

Se også:  Nordishavet  Arktis  Barentshavet  Polhavet 

Nordsjøen  –  dekker et areal på 574 980 km²,

Se også:  Nordsjøen 

Norskekysten  –  medregnet øyer, fjorder og viker måler mer enn 57 tusen km.

Se også:  Norskekysten  Nordsjøen 

Ozon  –  som beskytter livet på Jorden.

Se også:  Ozon    Astronomiordbok.html 

PDO  –  Pasific Decadal Oscillation, er Stillehavsstrømmen.

Se også:  PDO    Klimaordbok.html 

Plankton  –  er en samlebetegnelse på en stor og heterogen gruppe organismer som driver mer eller mindre passivt med havstrømmene.

Det omfatter virus, bakterier, encellede alger (planteplankton), encellede dyr (microzooplankton) og flercellede dyr (mesozooplankton), som f.eks. hoppekreps, krill, små-maneter, fiskeegg og fiskelarver.

Plankton er selve grunnpilaren i det marine økosystemet.

Felles for plankton er at de er små, fra µm til cm store (1 µm er 0.001 mm), og dermed stort sett usynlige for det menneskelige øye.

Et virus, f.eks, er mindre enn 0.02 µm (10^-7m), mens en krill er ca 2-20 mm 10^-2m).

Planteplankton (alger) er tilpasset en tredimensjonal frittsvevende tilværelse, men har likevel et viktig likhetstrekk med plantene på landjorda; nemlig at de er fotosyntetiserende. Fotosyntese er betegnelsen på prosessen der energi fra sola brukes til å omdanne organisk karbon og oksygen fra karbondioksid og vann.

Se også:  Plankton  Dyreplankton  Planteplankton 

Plantealger  –  produserer viktige fettsyrer til næringskjeden og absorberer CO₂.

 –  En økning i CO₂ medfører en biokjemisk forsuring av overflatehavet med lav pH, som gir mindre algevekst og mindre CO₂-opptak fra alger, og en økning av CO₂-nivået.

 –  Varme luftmasser kan paradoksalt medføre nedkjøling av stratosfæren, som er en betingelse for en mulig reduksjon av ozonlaget. En reduksjon av ozonlaget kan medføre økt UV-stråling som skader plante- og dyrealger i havet og som tilslutt fører til mindre CO₂-absorbering fra alger.

Alger i havet er en karbonpumpe.

Se også:  Plantealger  Dyreplankton  Ozon  Plankton  Planteplankton  UV-stråling    Klimaordbok.html 

Planteplankton  –  kan høste energi fra sollys og er grunnlaget for alt annet liv i havet.

Se også:  Planteplankton  Dyreplankton  Plankton  Plantealger 

Dyreplankton  –  F.eks. raudåte og krill.

Disse spiser ofte planteplankton,

og er derfor nr. to i næringskjeden i havet.

Se også:  Dyreplankton  Planteplankton  Plankton  Plantealger 

Polhavet  –  også kjent som Nordishavet, omkranser Nordpolen.

For 90 tusen år siden. Under istiden stengte den veldige iskappen for elvene som renner ut i Polhavet, slik at det ble dannet enorme innsjøer sørover i kontinentet på begge sider av Uralfjellene.

For 90 tusen år siden. Det var små breer over Skandinavia og Nord-Amerika. I Nord-Russland derimot hadde isbreene sin største utbredelse. Den veldige iskappen over Nordvest-Russland kom inn fra havet og strekte seg sørover i kontinentet og demmet opp de store elvene som renner ut i Polhavet. Det dannet seg enorme innsjøar på begge sider av Uralfjellene.

27.04.2010. Norge og Russland ble enige om en delelinje.

En avtale om delelinje i Barentshavet og Polhavet ble undertegnet av statsminister Jens Stoltenberg og president Dmitrij Medvedev under et statsbesøk i Norge.

Delelinjen er en kontinuerlig sokkel fra fastlandet på havbunnen i Barentshavet til Polhavet og dyphavet nord for Svalbard.

Se også:  Polhavet  Arktis  Barentshavet  Molloydypet  Nordishavet  Klimaordbok.html 

Polymetalliske noduler  –  er metallklumper som ligger løst på dyphavslettene.

Størrelsen kan være som en potet eller mindre.

Det begynner med et lite fragment av et skjell eller en stein.

Metaller i sjøvannet legger seg utenpå fragmentet over tid. 

Lag på lag vokser klumpene mm på mm i millioner av år.

Klumpene er rike på stoffer som nikkel, kopper, kobolt og mangan.

Se også:  Polymetalliske noduler 

Saltstraumen  –  i Nordland er verdens kraftigste tidevansstrøm.

500 millioner tonn vann går gjennom et 150 m bredt sund.
Fordi sundet er så smalt øker hastigheten på vannet.

Se også:  Saltstraumen  

Sjøvann  –  har 3,5% (NaCl) saltkonsentrasjon.

Å drikke sjøvann gir for mye salt på én gang som kan føre til celledehydrering og nervestoffskifteforstyrrelser som kan gi alvorlige symptomer.

Sjøvann er mer enn kroppsvæskene tåler (blodplasma ~0,9% NaCl-ekvivalent).

– Saltet i blodet øker. For å gjenopprette riktig saltkonsentrasjon trekker kroppen vann ut av cellene og inn i blodet (osmose). Resultatet er dehydrerte celler, selv om en har drukket væske.

– Nyrene kan skille ut salt, men ikke i den konsentrasjonen.

– Hypernatremi (høyt natrium i blodet), fører til elektrolyttforstyrrelser i nervecellefunksjon, med symptomer som kan inkludere forvirring, irritabilitet, muskelrykninger, kramper og bevissthetstap.

Se også:  Sjøvann 

Sola  –  Avstanden til månen og sola varierer med elipsebaner.

Se også:  🌞   ☾  Tidevann 

Springflo  –  kommer to dager etter nymåne og fullmåne, når månens og solas gravitasjonskrefter trekker havet i samme eller motsatt retning.

Månen har størst virkning.

– Stormflo kommer når pålandsvind presser vann inn mot kysten, samtidig som vannet heves som følge av lavt lufttrykk. Kraftig regn kan forsterke dette.

Når springflo og stormflo inntreffer samtidig blir det storflo.

Sjøkartnull, er satt til Laveste Astronomiske Tidevann, som er laveste fjære. Sjøkartnull kan også være satt lavere der det er små tidevannsforskjeller, slik som f.eks. i indre Oslofjord, hvor den er tredve cm lavere.
Sjøkartnull er referansenivå i sjøkart og i tidevannstabeller. For Nord-Norge er sjøkartnull sammenfallende med LAT. I sjeldne tilfeller kommer fjære sjø under LAT.

Se også:  Springflo  Tidevann  ♁   ☾  ☉  Astronomiordbok.html 

Subduksjon  –  er når en jordplate trykkes ned, under en annen, og ned i mantelen.

Se også:  Subduksjon  Havbunnsplate 

Sverdrup  –  er en enhet som måler styrken på havstrømmer.

Én sverdrup betyr at havstrømmen flytter på én million m³, eller én milliard liter, vann i sekundet.

Se også:  Sverdrup 

Tang  –  overlever både under og over vann.

Tang kan spises.

Se også:  Tang  Tare    Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Tare  –  fanger CO₂ og kan binde store mengder nitrogen og fosfor.

Alger som tang og tare filtrerer metaller fra sjøvannet.

Tarens har en formidabel evne til å resirkulere næringssalter.

Tareskogen er viktig for fisken, fordi den inneholder alger og smådyr, som fisken lever av.

Se også:  Tare  Tang  Tareskogen    Kostholdsordbok.html  Biologiordbok.html 

Tareskogen  –  er viktig for fisken,

fordi den inneholder alger og smådyr som fisken lever av.

Se også:  Tareskogen  Tare  Tang  Biologiordbok.html 

Tidevann  –  drives av månen og sola.

Tidevannet har størst påvirkning nær land.

Vekslingen mellom flo og fjære sørger for tilførsel av næringsstoffer både fra havet og fra land.

Se også:  Tidevann  Bølger  Havet  ☾  🌞    Astronomiordbok.html 

UV-stråling  –  Ultrafiolett stråling.

Ozon-laget filtrerer UV-stråling og beskytter livet på landjorda.

Redusert ozon-filter kan føre til UV-stråling som skader plante- og dyrealger i havet og som tilslutt fører til mindre absorbering av CO₂ fra alger.

Se også:  UV-stråling  ♁  Kometer  Ozon  Plantealger  VitaminD.html  Astronomiordbok.html  Biologiordbok.html  Fysikkordbok.html 

Vann  –  Vannet har den egenskapen at det tar minst plass ved ca 4° C, og øker i volum både nedover og oppover.

Når vann fryser økes volumet.

Når is smelter minker volumet. Et glass fylt med is vil ikke være fullt med vann når isen har smeltet.
Flomfaren er derfor overdrevet.

Se også:  Vann  Klimaordbok.html