Kultur kan defineres som måten vi forholder oss til hverandre og til næringsgrunnlaget.
Det finnes gode og dårlige kulturer.
Det gjelder å ta vare på de gode sider og forkaste de dårlige.
I utgangspunktet er ingen kulturer verken gode eller dårlige.
Man må ha en målestokk.
Målestokken bør være næringsgrunnlaget og menneskets natur.
Eksempel: Bondekulturer kan være gode hvis forretningsideen er å lage mat.
I Norge er arktisk landbruk ikke noe som gir overskudd.
Bondekulturen har gode sider
som f.eks. selveiende bønder tradisjonelt har respekt for hverandres eiendom.
Negative sider kan være smålighet og misunnelse.
Offentlige tjenestemenn som deler ut penger til stakkarer
kan være plaget av omnipotens.
Det er folk som trolig ville mislykkes i et frivillig marked.
En god kultur bør være fleksibel
som er tilpasningsdyktig ift. næringsgrunnlaget.
Den bør være harmonisk
med minst mulig konflikt.
Det bør holde uønskede impulser i sjakk,
men må også kunne uttrykke seg på en akseptabel måte.
En klandestin eller undertrykket kultur,
gjør at folk er lite uttrykksfulle,
men er veldig fokusert på
å «sette tann for tunge».
Fritidssysler kan være kultur
pga. folk gjør noe de er interessert
i og de møter likesinnede.
Ideelt bør de sponses av private,
men i et samfunn hvor folk betaler
mesteparten i skattepenger
må staten avgjøre hva som skal støttes.
F.eks. i Norge vet folk flest
at andre er slik en selv er:
ukorrupt, løsningsorientert og fleksibel.
Meninger er informasjonselementer i kulturen.
Eksempler er tanker, adferd, ideer, begreper og moter.
Meningene blir utsatt for darwinistisk evolusjon ved
replikasjon,
mutagenese
og seleksjon.
Noen memer overlever (fordi folk oppfatter og husker dem)
de blir populære (konkurransedyktige)
og oppnår dominans i forhold til mindre vellykkede memer
ved at de selekteres av memplekset (omgivelsene) til et menneske.
Eksisterende memer har ofte et memetisk immunforsvar (filter)
som gjør at de forsvarer seg mot nye memer som ikke passer inn.
Gener, følelser og kultur er ikke tilstrekkelig
som betingelser for rasjonell adferd i store samfunn.
Hvis vi følger genene tar vi det vi vil ha, når vi vil, fra dem vi vil.
Mindre barn fungerer på den måten.
Når barn blir eldre finner de fort ut at hvis de tar noe fra kameratene så blir kameratene sinte.
De av emosjonell erfaring, at det er en motsetning
mellom å ta det man vil ha,
hvis en samtidig vil være venner med de andre.
Fattigdom og ufrihet er et resultat av irrasjonelle ideer.
Før i tiden handlet
Nordnorsk kultur
om
fredelig samhandel på tvers av landegrenser,
respekt for privat eiendomsrett,
entreprenørskap,
risikovillighet,
selvstendighet og individualisme.
Dvs. at nordnorsk-urkultur tidligere var liberalisme.
Det var i hovedsak fred og fordragelighet mellom folk i nord.
Det har aldri eksistert noe nordnorsk imperium eller kriger.
Hver og en har klart seg selv og høstet fruktene fra naturen.
Nordlendingene er flinke til å finne konkrete ting som er feil og urett.
Problemet er at de har ikke utviklet en sterk intellektuell tradisjon.
Resultatet er at de ofte kommer frem til feil årsak og feil løsning.
«Søringene» har, (i beste mening), overkjørt nordnorsk kultur med
subsidier, velferdsstat,
statlige reguleringer, sosialisme,
hysterisk naturvern og ekstrem risikovegring.
Idag har mange nordlendinger
blitt en gjeng med pyser
som er redd for en liten oljeflekk.
Kaffe Latte-drikkende naturvernere fra sør
som aldri har satt sine bein på annet enn asfalt
har med sine sølvtunger klart å skremme livskiten av nordlendingene.
Nå tror faktisk mange av dem at litt oljeboring i Vesterålen
nærmest vil føre til at alt liv vil utslettes i nord i årtusener.
Hysterisk naturvern og pyseri importert fra sør
har fått slike dimensjoner i Finnmark
at det faktisk ikke er lov til å kjøre snøscooter
på snø utenfor merkede løyper
fordi det setter spor i snøen(!),
og dette er jo ikke ‹naturvennlig›.
Og så lurer man på hvorfor folk flytter fra Finnmark?
Hele Nord-Norge er i realiteten så godt som folketomt.
Det flommer formelig over av plass, naturressurser og muligheter.
I tillegg til store tomme landområder og enorme naturressurser
bor det både en høyt utdannet befolkning der fra før,
samt at det rett over grensen til Russland, Finland og Sverige
finnes millioner av høyt kvalifiserte mennesker på utkikk etter jobb og et bedre liv.
Absolutt alt ligger til rette for at Nord-Norge
kunne blitt et eldorado for økonomisk fremgang og utvikling.
Nord-Norge kunne vært en av de desidert rikeste regionene i verden.
Når dette ikke skjer skyldes det utelukkende sosialismen,
sentralstyringen og reguleringene fra sør.
Disse står som et gigantisk edderkoppnett av hindringer som holder Nord-Norge nede.
En god debattkultur fordrer
at man diskuterer for å bli
mer opplyst og lære noe nytt
og ikke bare overbevise motstandere
at de tar feil og man selv har rett.
Dårlig design kan oppstå når mekanikere/ingeniører lager innmaten
og sender produktet til designere
som er nødt til å forholde seg til de snevre og ugjennomtenkte rammer.
Design er like viktig på utsiden som innsiden og for hvordan de er montert sammen.
Fagforeninger –
skal sørge for at medlemmene får lønninger og arbeidsforhold på markedsnivå.
Forsøker de å gå utover dette ved å kreve høyere lønne enn markedsnivået, vil det kunne være en kortsiktig fordel for dens medlemmer i en periode fordi de får høyere lønn enn markedet kan bære over tid, men det vil føre til at noen mister jobben, og til at økonomien blir dårligere på sikt.
Nasjonal identitet er et sett symboler,
felles språk,
mentalitet,
kulturmonumenter,
distinkte geografiske trekk,
samt emblemer som nasjonaldrakter,
nasjonalretter og nasjonalsymboler.
Kultur –
er summen av samfunnets ideer og virksomheter.
– Nordisk kultur var frem til for rundt 50 år siden
kjennetegnet av en befolkning med
selvstendighet, stolthet i det å kunne klare seg selv
og drive sin egen bedrift (gårdsbruk den gangen),
være fredelig og være anstendig og utvise en generell respekt
og høflighet for folk uansett stand og sosial bakgrunn.
Det eksisterte ingen tvungen velferdsstat,
men det var likevel en dugnadstanke,
et frivillig sikkerhetsnett
for uheldige naboer dersom de trengte en håndstrekning
i tilfelle brann, sykdom eller feilslått avling.
– Sosialistisk kultur
er et kaldt og og kynisk samfunn,
preget av folk som «krever sin rett»
og andre som motvillig og surmulende
ser at Staten plyndrer dem for skatt.
Velferdsstaten krever inn penger med vold,
og dermed frarøves folk gleden ved å gi og gleden ved å få hjelp
og erstatter dette med «sosiale rettigheter».
Varmen og omtanken i samfunnet for folk som faller utenfor
forsvant samtidig med innføringen av velferdsstaten.
Personlig ansvar og giverglede
blir erstattet med ansvarsfraskrivelse,
likegyldighet og kynisme.
Mottakerglede og personlig stolthet
blir erstattet med kynisk snylting og syting og krav.
Den som syter høyest får mest,
den som protesterer minst må betale mest.
Velferdsstaten omformer mennesker fra varme,
omtenksomme mennesker til kalde og mistenksomme.
Den avler frem det verste i mennesket.
– Laissez-faire kapitalisme
er et 100% fredelig samfunn.
Trivselen og varmen vil komme tilbake hos folk.
Laissez-faire samfunnet er et kultur
der færrest mennesker trenger hjelp fra andre,
og flest mulig er rike nok
til å hjelpe andre i nød.
Et fritt og fredelig samfunn fostrer
individualisme, selvstendighet og personlig ansvar.
Folk gjør da både færre dumme valg selv,
(fordi de er trent opp fra barnsben av å ta personlig ansvar),
og folk er mer villig til å hjelpe folk i nød,
fordi de vet at det ikke finnes noen velferdsstat for å hjelpe dem.
Demokratiet forutsetter at det føres mange samtaler på tvers av klasse- og faggrenser.
Et forutsigbart og trygt samfunn forutsetter uformell sosial kontroll, at vi holdes på plass gjennom å bli sett av folk som kjenner oss.
Snart er det bare politiet og domstolene som passer på oss.
Den politiske samtalen som tidligere foregikk på butikken og posthuset er avløst av ufruktbare og underholdende konfrontasjoner i TV.
Mobilitet gjør at en alltid kan komme seg bort fra der en er.
Er en misfornøyd med noe i ens eget nabolag, er flytting løsningen;
Ikke aktivt lokalpolitisk arbeid for å «rette det som vrangt er».
Misliker man noe på ens egen arbeidsplass,
er det å komme seg videre som velges;
Ikke solidarisk faglig arbeid.
For individet kan det kan føre til
rotløshet, isolasjon og overfladiske vennskapsforhold.
Likhet skapes gjennom mobilitet,
altså demokratisering av mulighetene
til å komme seg opp og fram i samfunnet.
– Rikdom forutsetter kultur og infrastruktur.
Å drysse penger over kulturer som mangler dette skaper bare mer fattigdom.
Kulturarv –
betegner det som nåtiden er interessert i å videreføre fra fortiden.
Ordet «arv» kamuflerer ideologiske føringer
som ligger i begrepet
ved å la bevaring av innholdet
fremstå som en unngåelig forpliktelse.
(Man slipper ikke unna en arv.)
Ordet kristen kulturarv
er en verdibasert påstand
om en forpliktelse til å videreføre elementer fra kristendommen,
mer eller mindre vellykket forkledt
som påstand om et objektivt eller
naturalisert saksforhold.
Kulturrelativismen –
mener at alle kulturer er like bra,
og
at alle mennesker på hele planeten er helt like.
For eksempel kan noen av dem hevde:
– at IQ er en myte.
– at kjønn og seksualitet er 100% tillærte sosialiserte roller som ikke har noe med biologi å gjøre.
– at raser ikke finnes.
– at ingen kulturer er bedre eller dårligere enn andre.
Det er de samme menneskene som kan finne på å si at det å kjønnslemleste unge jenter ikke kan fordømmes fordi de tilhører en annen kultur hvor dette kanskje oppleves som riktig.
Likestilling –
i betydning kvinners rettigheter
har plutselig blitt en kristen tradisjon,
uavhengig av det faktum at kirkens menn
helt fram til stemmeretten ble vedtatt arbeidet mot dette.
Menn snakker ikke om helse.
Man skal ikke snakke om det som er trist og utlevere seg selv.
Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre,
men det handler om at man ikke skal belaste andre med sine problemer.
Man skal ha styrken til å bære dem selv.
Menn ønsker ikke å prate om sykdom,
heller ikke med legen sin.
Dette fører ofte til kulturkollisjoner
i møte med helsevesenet.
Hvis en mann er syk,
vil omsorg bli gitt av familiemedlemmer
uten at det blir bedt om det,
og uten at man snakker om sykdommen.
Menn nærmer seg helse og sykdom
på tause og indirekte måter.
Nærhet og taushet betraktes som
god og passende kommunikasjon.
Å snakke åpent om sykdom betraktes som upassende.
Problemene skal få være i fred.
De sier ting indirekte og aldri direkte.
Derfor må man se bak ordene.
Legen kan ikke forvente at pasienten
skal utlevere alt selv.
Derfor må de nesten se på pasienten
med røntgenblikk, høre godt etter og observere.
Helsepersonell må ha observasjonsevnen
på topp overfor denne pasientgruppen.
Hvis kroppen ikke har det bra,
så venter man og ser.
Man gjør seg ikke til herre over kroppen.
Vi trenger steder
med stabil identitet
for ikke å bli
fremmedgjort.
Stedet –
og stedstilhørighet er den faktoren som binder folk sammen tross alle vinder som blåser,
fordi Stedet og det stedsegne ikke bare som geografi,
men som Historie, Kultur, Identitet og vilje,
binder individet sammen til et fellesskap, et superindivid,
samtidig som det bekrefter individets unikhet ift. det stedegne.
Ukultur –
er troen på at man kan omgå virkeligheten med ønsketenkning.
F.eks. er troen på at man med vedtak og avtaler
kan presse lønninger opp til et høyere nivå enn markedsnivået
result av kunnskapsløshet og ønsketenkning;
men det er slikt venstresiden bygger sin politikk på.
Dette inkluderer slike ting som likestilling mellom kjønnene;
også jenter/kvinner skal ha rett til å ta utdannelse
og ta jobber på lik linje med menn.
Disse verdiene er egentlig universelle,
men de kalles Vestens verdier,
fordi de først fikk gjennomslag i Vesten.
Det var disse verdiene som var årsaken til opplysningstiden,
den industrielle revolusjon, kapitalismen
og den sterke velstandsøkning
som fulgte av dette.
Vestlig kultur –
Positive elementer i vestlig kultur er
egoismen, individualismen
og troen på fornuften og fremskrittet.
Liberalistene klarte å bekjempe
anti-liberalistiske trekk
ved det gamle føydalsamfunnet, slik som:
– Slaveriet.
– Den prøyssiske militarismen.
– Nasjonalismen.
– Kolonialismen og imperiene.
– Undertrykkelsen av og rasismen mot ikke-europeere.
– Forbudet mot jøders adgang til Norge.
– Kongenes totalitære makt.