Før år 0.
Runeskrift ble trolig konstruert i Skandinavia,
av germanere som kjente til Romerrikets skrift (latin).
Noen tegn ble overtatt,
forandret litt på og noen
ble funnet opp selv.
Tegnene består av rette streker (staver og skråstilte kvister)
som gjorde dem lettere å risse inn i tre og stein.
Hvert tegn hadde et navn og en fast plass i alfabetet.
Trolig fordi de ville ha
sitt eget alfabet og språk.
Til å begynne med hadde
runealfabetet 24 tegn.
Det het futhark etter de seks første tegnene.
☞ Norden.html
160.
Runeskrift på en kam fra Vimose på Fyn i Danmark
er den eldste runeinnskriften som er funnet.
200.
Runeskrift på en spydspiss
fra Øvre Stabu på Toten,
er norges eldste.
400-tallet.
Øverbysteinen ble preget med
runeinnskrifter i eldre futhark.
☞ Norge.html
500. Runer ble brukt av germanerne
fra Svartehavet i sør til Norge og England i nord.
På kontinentet gikk runene tidlig ut av bruk.
I England ble alfabetet utvidet med flere nye tegn.
500-600-tallet. Store forandringer i språket.
700. I Skandinavia ble
runealfabetet forkortet og endret.
Den yngre futharken
med bare 16 runer
var nordisk
og overtok gradvis.
Trolig som følge av overgangen fra urnordisk
til norrønt hvor vokaler ble sløyfet.
Ett tegn kunne stå for flere lyder.
F.eks. k sto for både k og g (og for nk og ng).
Formen ble forenklet.
1000. Runene gikk ut av bruk i England.
1000.
Den internasjonale kirkeorganisasjonen etablerte seg i Norge.
Latin ble innført med egne skriftegn og erstattet runer.
1000- og 1100-tallet. Det ble lagd nye tegn.
F.eks. ble det føyd til en prikk til noen av tegnene.
1050. Høymiddelalderen.
Man fikk et mer omfattende skriftsystem,
som samsvarte bedre med lydene i språket.
1100-tallet.
Tidlig middelalder
var en periode der vikingtidens
gamle guder og brutale tokt var tilbakelagt.
Store deler av befolkningen brukte runer.
Innen kirken var latin dominerende.
Sverdet var ikke lenger det eneste man kunne tilegne seg makt med.
Skriften skulle i det lange løp vise seg å vel så egnet.
1202-1216.
Skånske lov ble skrevet på runer.
1400-tallet. I senmiddelalderen gikk runene ut av bruk i Norge.
På Island og Gotland fortsatte bruken.
2009. Hogganviksteinen, med runeinnskrifter i eldre futhark,
ble funnet i Mandal.
☞
Norge.html
Eldre Futhark –
ble konstruer før år null
i Skandinavia,
av germanske latinkjennere.
Noen tegn ble overtatt,
forandret litt på og noen
ble funnet opp.
Tegnene består av rette streker (staver og skråstilte kvister)
som gjorde dem lettere å risse inn i tre og stein.
Hvert tegn hadde et navn og en fast plass i alfabetet.
Trolig ville de ha
sitt eget alfabet og språk.
Den trådløse Bluetooth-teknologien
som finnes i dagens mobiler og datamaskiner
er oppkalt etter Harald Blåtann.
Bluetooth-symbolet er satt sammen
av initialene H og B
i runealfabetet.
958. Mange trodde fremdeles på de norrøne gudene.
Også Harald tilba den samme troen.
Han hedret sin far på ekte hedensk vis
med den store gravhaugen i Jelling.
Jellingsteinen.
Budskapet ble for første gang risset inn i granitten
i vannrette linjer fra venstre mot høyre.
700. I Skandinavia ble
runealfabetet forkortet og endret.
Den yngre futharken var nordisk og overtok gradvis.
Trolig som følge av overgangen fra urnordisk
til norrønt hvor vokaler ble sløyfet.
Ett tegn kunne stå for flere lyder.
F.eks. k sto for både k og g (og for nk og ng).
Formen ble forenklet.
I Høymiddelalderen
ble det lagd nye tegn.
F.eks. ble det føyd til en prikk til noen av tegnene.
Man fikk et mer omfattende skriftsystem,
som samsvarte bedre med lydene i språket.