Hvis en har tekst i papirformat, må den over på digitalt format. Da kan en skanne det inn med et OCR-program. Noen store kopimaskiner har dette innebygd. Også noen mobiltelefoner, f.eks. iPhone, har det innebygd.
Forside. Innhold. Kapitler og underkapitler i fet skrift. Avsnitt. Innrykk (⇥). Punktmarkering (manuell). Utheving (kursiv). Orddeling. Linjeskift. Tegnsetting (anførselstegn, semikolon, punktum, tankestrek, bindestrek, aksent). Rettskriving.
Språkvask og tekstredigering går mer på det overordnede omkring tekstens innhold og struktur.
Formuleringer. Setningsbygning. Grammatikk. Standardiserte begreper. Luke bort gjentagelser og logiske brister. Sørge for at språket flyter. Overflødige ord. Forenklinger. Konsekvent språkbruk. Kommaregler. Konvensjoner, normer og regler.
Man sjekker f.eks. at teksten er sammenhengende og konsekvent.
Grafisk arbeid. Illustrasjoner.
Bilder
bør ha minst 300 dpi oppløsning (100 piksler pr. cm.).
F.eks. et bilde over en A4-side bør ha en bredde på 2000 px.
Et 8cm bredt bilde 800 px.
Bilder skal ikke legges inn i tekstbehandlingsdokumentet.
Marker hvor bildet skal stå, med en kort beskrivelse.
Kolofon er en side med tekniske opplysninger som f.eks.
utgivelsesår, opphavsrett, ©, ISBN, miljømerking, mm.
Den er normalt på en av de første
eller siste sidene i boken.
Tittelsiden er vanligvis side 3 og informerer om boktittel, forfatter, illustratør og forlag.
Korrektur fokuserer mer på detaljene, selv om det overlapper med de andre stadiene.
Korrekturlesing luker bort trykkfeil, stavefeil, tastefeil, tegnsetting- og grammatikkfeil.
Konsekvent stavemåte.
Overskrifter. Avsnitt. Linjeskift.
Forkortelser. Tall. Datoer.
Slette doble mellomrom.
Korrektur er basert på objektive kriterier, formelle regler og konvensjoner.
Korrekturlesing gjøres etter at teksten er språkvasket og redigert.
Det er lett å bli blind på egne feil. Derfor er det en idé og la noen andre lese gjennom teksten.
Ombrekk er prosessen fra manus til trykkeferdig bok.
En må vite papirtype, tykkelse, størrelse, sats, trykk og innbinding.
Papirkvalitet:
– Ubestrøket papir
gir en matt og behagelig overflate
som er lett å lese på og føles naturlig i hendene.
Kan egne seg til tekstbaserte bøker
som f.eks. romaner, dikt, sakprosa med lite bilder.
Ulempe er at farger og bilder ikke blir helt «skarpe».
Egner seg derfor ikke til foto, kunst og grafikk,
der detaljer er viktige.
– Bestrøket papir har glattere overflate
som gjengir bilder, grafikk og farger skarpere.
Kan passe til bøker med mange illustrasjoner, magasiner, kunstbøker, foto- og bildebøker.
Bestrøket papir finnes i matt, silkematt og glossy.
Ulemper er at det kan gi gjenskinn i sterkt lys.
Layout, font, linjeavstand, avsnitt, plassering av bilder og illustrasjoner og titler, undertitler, osv.
Typografi.
Bruk f.eks. serif-skrift i brødtekst
og sans-serif i overskrifter.
Unngå STORE BOKSTAVER,
med mindre man har god grunn til det.
Linjelengde. Linjeavstand.
Bildene konverteres til CMYK fargerom.
Etter ombrekk sendes teksten som PDF-fil til trykkeriet.
Lesevennlighet er det viktigste. Det handler om å gjøre det enklest mulig for leseren, slik at det er godt for øyet.
Omslag på forsiden og baksiden.
Tittel. Forfatternavn.
Design. Layout. Bilde. Tekst. Fonter. Rygg og innbrett.
Bokomslaget skal være fint, estetisk og ryddig; appellere til riktig leser, speile sjanger og stemning og ha særpreg. Det skal motivere leseren til å åpne boka og lese.
Digitaltrykk er mest aktuelt.
Offset-trykk passer best til store opplag over 500 og gir lavere stykkpris.
Prøvetrykk. Før endelig trykk kan det være greit med et prøvetrykk for å sjekke at alt er ok, slik som kvalitet, papir, farger, at sidene kommer i riktig rekkefølge, plassering av tekst og bilder, osv.
Etterbehandling med en tynn plastfilm kan forlenge bokas levetid.
Prisen avhenger bla. av bokformatet, sideantall, innbinding, papirtype, papirtykkelse og eventuell etterbehandling.
Kasser med bøker som blir stående i en bod i årevis gir lite inntekter.
E-bok en digital utgave som kan leses på lesebrett.
Med lesebrett kan leseren kan selv bestemme skriftstørrelse, font og sidestørrelse.
E-bok holder produksjonskostnadene nede, og gjør distribusjonen enklere.
ISBN er et unikt nummer som består av
en tallkombinasjon som identifiserer boken.
Det er også vanlig med strekkode eller QR-kode
som leses maskinelt og skannes på salgsstedet.
(Kodegeneratorer finnes på nett.)
ISBN oppgis i kolofonen.
🔗nb.no – Registreringsskjema for ISBN.
Bokbasen.
🔗bokbasen.no
Pliktavlevering til Nasjonalbiblioteket.
🔗nb.no
Royalty er forfatterens inntekter fra boksalget.
Stipender. F.eks. fra: Den norske Forfatterforeningen. Kulturrådet.
Markedsføring. Egen nettside. Sosiale medier. Foredrag.
Det kan være vanskelig å få boken inn i fysiske bokhandler. Forhandlerrabatt og returrett.
En redaktør leser manus og veileder forfatteren i arbeidet frem mot publisering og markedsføring.
Kulturrådets innkjøpsordning.
Det er viktig med: kvalitet, kvalitet og kvalitet gjennom alle ledd.
Kostnader avhenger av hvor mye tjenester en trenger.
Distribusjon. En måte er å sende bøker hjemmefra med posten, el.
E-bok. En sparer kostnader med trykking, lager, sending, osv.
Selvpublisering. Ved å gi ut bøker selv har en alle rettigheter og beholder alle inntekter.
Forlag. En leverer teksten til forlaget som gjør mesteparten av arbeidet.
Forlaget har rettighetene.
Her får en ca. 15% i royalty.
Hvis en vil selge direkte må en kjøpe boka dyrt først.
Kunstig intelligens kan brukes til korrekturlesning.
En enkel versjon følger med nettleseren DuckDuckGo. ☞ Duck.html
🔗isgen.ai – Isgen Grammatikkkontroll og AI-korrekturleser.
🔗writer.hix.ai – Proofreader. Korrekturleser.
🔗duplichecker.no – proofreader.