Det norske flagg har et mørkeblått kors med hvite kanter, på rød bunn.
Flagget skal være pent og god stand og skal alltid behandles med aktelse og ærbødighet.
Flagget skal heises og fires på en bestemt og jevn måte og flagglinen skal være stram.
Flagget skal ikke berøre jorden eller slepe i vannet.
I sommertiden heises flagget kl. 8 og i vintertiden kl. 9.
Flagget fires ved solnedgang, men før kl. 21.
I Nord-Norge og på Svalbard
skal flagget heises kl. 10
og fires kl. 15 i vintertiden.
Fargene er frihetens trikolor,
brukt både av USA og Frankrike,
kjent som liberale stater som nettopp hadde fått nye grunnlover.
Fargene signaliserte ønske om nærhet til disse statene,
samtidig som de ivaretok den gamle tilknytningen til Danmark,
og den nye tilknytningen til Sverige.
Ved trykk på papir har Utenriksdepartementet fastsatt
at fargekoden for rød skal være Pantone PMS-032U,
og mørkeblå PMS-281U.
(I NCS-systemet svarer det til NCS 0580-Y90R rød
og NCS 5030-R50B blå.)
red
#EF2B2D
Rødfargen som er brukt i flagget over er HTML-fargen red,
i stedet for RGB-fargen #EF2B2D i HEX-kode,
som ligner mer på det korrekte PMS-032U
på trykt papir.
Dette er samme rødfarge som
‹Dannebrog›.
navy
#002868
Blåfargen navy er brukt,
i stedet for #002868,
som ligner mer på det korrekte PMS-281U.
Blåfargen skal være den samme som i det franske flagget.
Ved sorgmarkering, f.eks. ved begravelser,
skal flagget først heises til topps
og deretter fires en tredel
fra toppen av flaggstangen.
Etter gravleggingen skal
flagget heises på hel stang
når kirkeklokkene ringer.
Den selvstendige norske stat innførte ‹Den norske løven› (riksvåpenets løve) i kantonen av
Dannebrog.
Eget flagg ble drøftet i Stortinget.
1815. Det ble innført et unionelt svensk-norsk stats- og orlogsflagg for begge riker.
Flagget var det svenske flagg med et hvitt kryss på rød bunn i kantonen.
26.10.1818. Det ble innført et unionelt svensk-norsk handelsflagg for begge riker,
som ble brukt i fjerne farvann (sør for Kapp Finisterre) for beskyttelse mot nordafrikanske pirater som mottok frikjøpspenger fra Sverige.
Norske skip kunne også velge å seile under det rene svenske flagget i fjerne farvann.
Norske skip kunne nå bruke tre forskjellige handelsflagg samtidig.
1821. Stortingsmann Fredrik Meltzer tegnet et forslag til det norske flagg.
Formen var i den skandinaviske tradisjonen med korsflagg og
hadde Dannebrogs røde og hvite kors som kunne symbolisere den avsluttede unionen med Danmark,
og Sveriges blå farge midt i korset som symbol på den inngåtte unionen med Sverige.
Rødt-hvitt-blått er samtidig frihetens trikolor
som sidestilte Norge med andre frie liberale demokratiske nasjoner som USA, Storbritannia, Frankrike og Nederland.
Fargene signaliserte ønske om nærhet til disse statene, samtidig som de ivaretok den gamle tilknytningen til Danmark, og den nye tilknytningen til Sverige.
13.07.1821. Norges grunnlov.
Stortingets flaggkomité vedtok Meltzers flaggforslag.
1830. Frankrike erobret de nordafrikanske Barbareskstatene.
Sveriges betaling av tributt til piratene opphørte.
Det norske flagg ble godkjent for bruk også i fjerne farvann.
1844. Det ble innført et felles unionsmerke i kantonen på begge flaggene.
Det ble brukt som felles orlogs- og handelsflagg.
Flagget fikk tilnavnet ‹Sildesalaten›.
10.12.1898. Flaggloven (lov om Norges flagg) ble innført.
Handelsflagget ble nå det rene norske flagget. (Men ikke orologsflagg.)
Det ble også innført statsflagg som var et rent norsk flagg med splitt og tunge for bruk på statens sivile bygninger.
Orlogsflagget beholdt unionsmerket.
07.06.1905. Unionsoppløsning med Sverige. ☞ Norge.html.
Orlogsflagget ble nå det rene norske flagg, (uten unionsmerke).
1941.
Under okkupasjonen ble det innført en restriktiv flagglov
som kun tillot flagging på flaggstang.
Det var forbudt å bære flagget,
gå i 17de mai-tog eller ha flagget eller dets farger på seg.
☞ Norge.2vk.
08.05.1945. På frigjøringsdagen ble flagget et sentralt og kjært symbol for frihet og selvstendighet.
☞ Norge.2vk.
27.05.2004. Regler om det samiske flagget med hjemmel i samelovens § 1-6.
☞ Samer.html
03.12.2004. Endring av flaggforskriften.
21. januar, HKH Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag, ble ny offisiell flaggdag.
22. september, prinsesse Märtha Louises fødselsdag, gikk ut som flaggdag.
Utenriksdepartementet.
Flagget har samme rødfarge som det danske,
og samme blåfarge som det franske flagg.
Pantone PMS 032 U skal benyttes for rød og 281 U for blåfargen.
regjeringen.no
17de mai –
feires Norges nasjonaldag.
Eller Norges grunnlovsdag.
De fleste som feirer denne dagen feirer nasjonal selvgodhet.
Men det er egentlig den norske Grunnloven som feires.
17.05.1814 fikk Norge en av verdens mest liberale grunnlover,
som i utgangspunktet var meget god.
Den sto i stor grad for opplysningstiden idealer
om individuell frihet, begrenset statsmakt,
rettsstat, næringsfrihet, frihandel, osv.
Det var en av de første ordentlige forsøkene på å komme ut av føydalsamfunnet
og skape en rettsstat som beskyttet individets rettigheter gjennom
likhet for loven, maktfordelingsprinsippet og innskrenket statsmakt.
Dette er verdt å feire.
Når man feirer noe innebærer at man bruker et symbol som representere det man feirer.
Det gjør man ved å bruke det norske flagget.
1884. Parlamentarismen ble gradvis innført i Norge som konstitusjonell sedvanerett.
Flaggbrenning –
Man har rett til å brenne objekter
som symboliserer ideer og forhold man ikke liker,
som f.eks. BHer, innkallingskort til militæret, flagg, Bibelen og Koranen.
Fargesystemer –
brukes for å ordne, standardisere og spesifisere fargespekteret.
Fordeler:
– Fargeprøver kan sammenlignes uten kompliserte instruksjoner eller instrumenter.
– Fargekommunikasjon over geografisk adskilte steder
gjør at ulike produsenter på ulike steder har en referanse som sikrer at farger matcher uten å ha direkte kontakt med hverandre.
– Pålitelige referansefarger som ikke endrer seg,
gir bedre kommunikasjon angående farger
og stabile forutsetninger for industrien.
– Overensstemmelse mellom farge og betegnelse.
– Enkelt å forstå.
Ulemper:
– malfargen kan endres ved bruk over tid.
– ikke alle fargene er tilgjengelig, som betyr at det kan være store forskjeller mellom nabofarger.
Rent flag.
Stryk kristenkorset av ditt flag,
Og heis det rent og rødt!
La ingen by dig det bedrag,
at «frelseren» er født!
Og vil du ikke dø som en trell,
Så får du saktens fri deg selv!
Hvem kom og gav deg daglig brød?
Kan hende «fader vår»?
Og ingen lider hungersnød,
Så vidt jeg da forstår?
Vil du forstå hans godhet helt,
Spør da: Hvordan blev brødet delt?
Jo, det blev delt på denne vis:
En kaller kornet sitt.
Og sulten holder det i pris,
Så det gir god profitt.
Gi ham din tid, din kraft, din kropp –
Hvis ikke, brenner han det op!
Hvem verget dig mot jus og vold
Og skipet rett og fred?
Lot ikke Herren, høi og kold
Sin skapning trampe ned?
Sa ikke alltid hver en prest,
Når du led ondt, at det var best?
Jo, hvis du bare uten kny
ynkmodig ber og tror,
Skal Herren komme i en sky
Og stifte fred på jord.
Men spør du prestemannen når - ?
Ja – sikkert innen tusen år!
Tenk ei på denne jammerdal,
Hvor synder går i svang.
Men husk, når kroppen ligger pal,
flyr sjelen bort med sang!
Da er det fryd og herlighet –
Hvor da? – Et eller annet sted!
Stryk kristenkorset av ditt flag,
Og heis det rødt og rent!
Da rødmer snart din seiersdag,
din tanke har fortjent!
På dem som vidnet med sitt blod
for rett og frihet skal du tro!
NCS –
Natural Color System
er basert på seks elementærfarger som det menneskelige øyet oppfatter:
gul (Y), rød (R), blå (B), grønn (G), samt hvit (W) og sort (B).
Disse fargene kan vanskelig beskrives som en blanding av de andre.
F.eks. kan man ikke beskrive rød som en miks av gul og magenta, selv om det blir rødfarge av det.
Modellen er 3-dimensjonal, hvor aksene er BW, GR og YB.
Ved representasjon i 2D deles fargekroppen inn i to 2D-modeller
med en fargesirkel og et fargetriangel.
– Fargesirkelen er et horisontalt tverrsnitt gjennom fargekroppen
som gir en sirkel med de fire kulørte elementærfargene gult (Y), rødt (R), blått (B) og grønt (G), plassert i hver sin kvartsirkel.
– Nyansetriangelen, som gir forholdet mellom sorthet, hvithet og kulørthet,
er et vertikalt snitt gjennom fargekroppen
og viser alle nyanser mellom hvithet (W), svarthet (S) og kulørthet (C).
I triangelens spiss finnes maksimal kulørthet (C).
I triangelens venstre side finnes gråskalaen fra hvitt (W) til svart (S).
Kulørtheten toner ut mot hvitt i et hjørne og mot sort i et annet hjørne.
Mye kulørthet gir kraftige og intense farger.
Mye sorthet gir dunkle og dype farger.
Mye hvithet gir lyse og lette farger.
– Fargebetegnelsen er satt sammen av to deler: nyanse-kulør.
Nyansen gis av to tall sorthet% og kulørthet%.
(Hvithet regnes ut fra formelen sort% + hvitt% + kulørthet% = 100%.)
Kulør er de fire grunnfargene, med blandingsfargene på en glidende skala imellom.
– Eksempel 1: Mørkeblå NCS 5030-R50B.
Nyansen er 5030, som betyr 50% sort og 30% kulørthet.
(Hvitheten er de resterende 20%.)
Fargetonen er R50B, som betyr 50% rød med 50% blåhet.
– Eksempel 2: Rød NCS 0580-Y90R
betyr nyanse 0580, som er 5% sort og 80% fargemetning (kulørthet) (og 15% hvithet).
Fargetonen er Y90R, som betyr 10% gul med 90% rødhet.
Gråfarger har ikke fargetone og benevnes N (nøytral).
– Andre fargesystemer som f.eks. RGB og CMYK beskriver farger ut fra fysiske egenskaper.
RGB-systemet er ikke-intuitivt.
F.eks. er gul en blanding av rød og grønn, men ser ikke ut som rød-grønn.
NCS-farger kan beskrive alle overflatefarger intuitivt
og kan visualiseres ut fra betegnelsen.
F.eks er:
Y50R = 50% rødt i det gule = oransje.